Når Gud ikke kan snakke med oss ansikt til ansikt må han bruke andre metoder. Hvilke?

Kommunikasjon har alltid vært viktig. I gamle dager brukte de budbringere på hest og kjerre. Senere kom brev og frimerker.

I dag har den teknologiske revolusjonen gjort det mulig å kommunisere 24 timer i døgnet med folk over hele planeten – noen ganger med millioner mennesker samtidig. Og det skjer hurtig. Vi kommuniserer fra vi står opp til vi legger oss.

Men til tross for all den fine teknologien kan ingenting erstatte den gode samtalen med en nær venn. Da bruker jeg både stemmen, blikket og kroppen. Det er forskjellen mellom gode venner og kontakter på Facebook.

Er Gud som en god venn eller som en Facebook-kontakt? Hvis Gud skal bety noe for mitt liv, må det være mulig å høre fra ham.

Kommuniserer Gud? Og, hvis han gjør det, er det så mulig for oss å forstå budskapet?

Kristne påstår at det er mulig å kommunisere med Gud gjennom bønn, og at han kommuniserer med mennesker. Det høres mirakuløst ut, men troende påstår at slike mirakler skjer for millioner av mennesker hver dag.

Gud taler gjennom Jesus
Bibelen påstår også at Gud kommuniserer med oss. Det står i Salmene at Gud taler til oss gjennom naturen, og Johannes forteller at vi opplever Guds kjærlighet i hverandre. Ifølge Hebreerbrevet 1:1 har han talt til oss gjennom profeter og gjennom sin sønn.

I Johannes evangelium 1:1 er Jesus beskrevet som Guds Ord, den viktigste åpenbæring av Gud til oss mennesker. Det er noen som sier at «Du må ikke tro alt du leser om Jesus». Det er tross alt skrevet veldig lite om ham utenfor Det nye testamente, sier de. Det var sikkert bare disiplenes livlige fantasi som gjorde historiene så dramatiske.

Men hvis Gud har kommunisert klarest og tydeligst gjennom Jesus er det helt avgjørende at vi kan tro på det vi leser om ham.

Det er betryggende at det er fire forskjellige versjoner av fortellingen om Jesus i Det nye testamente. De utfyller og bekrefter hverandre.

Alle fire skrev til forskjellige målgrupper og fra ulike perspektiver. Hvis historiene hadde vært fabrikasjoner, ville man ha forventet uenighet mellom dem, men det er ikke tilfelle. De er enige med hverandre og sammen forteller de en historie om en mann som forandret verden.

Du kan ikke lyve for folk som har opplevd tingene selv. Markus skrev sitt evangelium innen 30 år etter Jesu død. Utallige mennesker var øyevitner til alt som hadde skjedd med ham. Den «Jesus-biografien» Markus skrev ville ikke overlevd om den var full av feil. Folk ville ha protestert.

Disiplene levde også fortsatt når evangeliene ble skrevet. De hadde i hvert fall sagt ifra om de så noen feil i fortellingene.

I denne sammenheng er det interessant at alle disiplene, bortsett fra Johannes, ble henrettet for å ha påstått at Jesus var oppstått og at han var Guds Sønn. Det er veldig usannsynlig at disiplene ofret livene sine for en historie de visste var falsk.

De fire historiene vi har om Jesus i Bibelen er fortalt av øyenvitner og andre som levde på den tiden. De ble skrevet mens det fortsatt var folk som husket Jesus. Historiene stemmer overens og sammen gir de oss et godt bilde av hvem Jesus var og hans liv her på jorden.

«Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen» (Hebreerne 1:1-2).

Gjennom Jesus har vi alle sammen adgang til Gud fordi han har talt til oss, og Jesus har vist oss Gud.

Gud taler gjennom profetene
Men hva med profetene?

Akkurat som vi må prøve ut en teori for å se om at den stemmer med virkeligheten, så må vi teste en profet. Det finnes mange bøker som ikke ble inkludert i Bibelen. De ble skrevet av mennesker som påstod at de var profeter, men tekstene deres stemte verken med fornuft, Jesu lære, eller virkeligheten.

For eksempel finnes det en fortelling om Jesus som toåring, da familien var på vei til Egypt. De hvilte i en fjellhule og møtte en flokk sinte drager. Jesus sto der, uten frykt, og de sinte dragene roet seg og ble omgjengelige og snille.

Det er ikke overraskende at denne historien ble ekskludert fra Det nye testamente. Noen hadde spurt: Er dette virkelig skrevet av en sann profet?

Paulus, som selv var profet, roste folket i Berøa, fordi de «tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte» (Apostlenes gjerninger 17:10-11). Paulus forventet at alt han selv sa, skulle stemme med det som allerede stod i de jødiske hellige skriftene, som altså er Det gamle testamente i våre bibler.

Fire tester på en profet
Test 1: Stemmer det han sier med det Gud allerede har sagt gjennom andre profeter i Bibelen?
Test 2: Bekjenner profeten Jesus Kristus? (1 Johannes 4:1-2).
Test 3: Frukten av deres virke (Matteus 7:16).
Test 4: Det en profet forutsier, må gå i oppfyllelse.

Profetiene er troverdige
Mange profetier i Bibelen har gått i oppfyllelse. Ta for eksempel profetien om Babylon. En gang var det en stor by. Babylon var hovedstaden for et imperium som dekket en stor del av det vi kjenner som Midtøsten i dag. De hadde en mektig hær som kriget mot alle og enhver. Det var de som også ødela Jerusalem i 598 før Kristus. Kongen, Nebukadnesar, var grusom og mektig.

Men da Babylon var på sitt mektigste, og byen virket uinntakelig, skrev profeten Jesaja noe utrolig: «Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra. Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der» (Jesaja 13:19-20).

Og nettopp slik gikk det. Et par hundre år før Jesus, under gresk styre, ble Babylon mindre og mindre viktig, folk flyttet ut og byen forfalt. Ingen har bygget den opp igjen, selv om Saddam Hussein begynte. Gjeterne og beduinene unngår å være der fordi de frykter onde ånder. Profetien er oppfylt.

Det er omtrent 2500 profetier i Bibelen og 2000 av dem er oppfylt. Mange har med Jesus å gjøre. De forutsa hvor han skulle bli født, når og hvordan han ville dø.

Kong David skrev en salme 1000 år før Jesus døde, og forutsa at hendene og føttene til Messias ville bli gjennomboret og at hans klær fordelt ved å kaste lodd (Salme 22:17-19). Korsfestelsen var ikke oppfunnet som dødsstraff da han skrev det. Men soldatene satt ved korset og delte klærne mellom seg, akkurat slik David hadde sagt.

Andre profetier handler om riker og konger som var viktig på den tiden.

Atter andre har med vår tid å gjøre. Visste du for eksempel at profeten Daniel som skrev for 2500 år siden, hevdet at Europa aldri ville klare å bli ett land. Hvordan er det i dag? Europa er delt.

Alt dette viser at det er noe spesielt med Bibelen: Gud har talt med mennesker gjennom profetene.

Hvordan taler Gud i dag?
Men hva med vår tid? Er det profeter i dag? Snakker Gud direkte til mennesker i dag?

Vi kan faktisk besvare spørsmålet med en profeti. Profeten Joel, som skrev et budskap fra Gud for 2700 år siden, sa at i vår tid kunne vi se frem til at unge mennesker ville ha syner og gamle ville drømme. «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn» (Joel 3:1).

Paulus skriver også at profetisk tale vil være en gave Guds menighet har; et tegn på at Gud er med oss. Så vi kan forvente at han snakker med oss i dag både gjennom Jesus og profetene som vi har i Bibelen, men også at det kan finnes profeter i dag.

Adventistene tror at en av deres grunnleggere var en profet. Kanskje du har hørt om henne. Hun het Ellen White. Hun var bare 17 år gammel da hun ble kalt av Gud i et syn til å gi et budskaper fra ham til de som hadde ventet forgjeves på Jesu gjenkomst i 1844.

Da Jesus ikke kom på den datoen, ble hun fryktelig skuffet, sammen med mange tusen andre som også hadde ventet på ham. Ikke lenge etter hendelsen fikk hun imidlertid et syn som var en stor oppmuntring for hele gruppen.

«Da så jeg opp, og der var en rett og smal sti, høyt hevet over verden. På denne stien var adventfolket på vei til byen som lå ved enden av stien. Det var et strålende lys bak dem ved begynnelsen av stien, og engelen sa at det var midnattsropet. Hele stien lå badet i dette lyset, som skinte for dem for at de ikke skulle snuble.

Jesus var like foran dem og ledet dem på veien mot byen. Så lenge de holdt øynene festet på ham, var de trygge. Men snart ble noen av dem trette. De sa at byen var langt borte og at de hadde regnet med å nå dit før. I slike tilfeller oppmuntret Jesus dem ved å løfte den høyre armen. Fra armen kom et strålende lys som bølget over adventskaren, og de ropte "halleluja» Ellen G. White, På fast grunn 1, s. 58.

Det var riktig at Jesus skulle komme igjen. Men det var feil å sette en dato. De skulle bare se på Jesus – han som er Guds viktigste åpenbaring.

I løpet av sitt liv fikk hun over 2000 syner. Hun skrev 24 bøker og hundrevis av artikler og brosjyrer. Ikke dårlig av en jente som aldri fullførte grunnskolen grunnet sykdom. Bøkene hennes, som for eksempel, Veien til Kristus, beskriver det samme Jesus-fokus som hennes første syn. Hun insisterte på at hennes arbeid ikke var noe tillegg til Bibelen, og heller ikke like vesentlig, men var en hjelp til å forstå mer av Bibelen.

Hun kom til Norge og talte på et stevne. Hun hadde ingen syner på den tiden, men hun hadde et budskap som var relevant for nordmenn i Moss på slutten av 1800-tallet – et budskap som tok utgangspunktet i Guds største åpenbaring, Jesus Kristus, og bygget på det som profetene i Bibelen hadde sagt.

Frukten av hennes arbeid i Moss og tidligere i Oslo og Drammen ble en menighet som vokste og bidro til samfunnsutviklingen gjennom oppbygningen av gode skoler og helseinstitusjoner. Som for eksempel Kurbadet på Jeløy.

Hvis vi ser på det hun skrev, retningen i hennes liv, det som var fokus i alt hun gjorde og frukten av hennes tjeneste – er det ikke vanskelig å tro at hun var en profet.

Ellen White var helt enig med apostelen Paulus i at alt bør prøves mot Bibelen og tolkes i lyset av Jesus Kristus – også alt hun selv skrev.

Det handler om vennskap
Det er Jesus som er nøkkelen. På grunn av Guds åpenbaring i Jesus Kristus, formidler profeten Jeremia dette løftet fra Gud: «Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: ‘Kjenn Herren!’ For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren» (Jeremia 31:33-34).

Det er en fantastisk tanke at Gud snakker til meg! I hverdagen! Jeg kan lære av profetene i Bibelen, jeg kan forvente å høre Guds budskap fra mennesker i dag. Det er mulig andre kan høre Guds profetord gjennom meg også. Jeg kan se ham i naturen, og gjennom handlinger og erfaringer. Men mest av alt hører jeg Guds stemme gjennom Jesus.

Det handler om vennskap. Et forhold. Gud vet at du lever best når du kjenner ham, når han er i ditt liv. Kanskje du ønsker å bli kjent med universets skaper, men vet ikke hvor du skal begynne. Da anbefaler jeg deg å slå opp til et av evangeliene – Markus, kanskje, eller Lukas – og begynne å lese litt hver dag.

Tenk at lille meg kan bli kjent med universets uskapte skaper. Det er helt fantastisk.

Victor Marley