Personer hadde ofte flere navn, og vi finner det også i bibelen. Et eksempel er kong Sjallum som også ble kalt Joakas (1 Krøn 3,15 og 2 Kong 23,30f.). For øvrig er translitterasjonen (skrivemåten) når man ”oversetter” et navn avhengig av de ulike språkene. Et av brevene i Det Nye Testamente er tilskrevet ”Jakob”. På engelsk heter han ”James”. Mange eksempler kan gis på disse variantene.

JHWH er ikke ”fjernet”, men oversettes oftest til ”Herren.” Jødene har av ærefrykt for den allmektige, selveksisterende Gud unnlatt å uttale navnet, men det er ikke blitt ”fjernet”, det står fortsatt i de bibelske manuskriptene. I dag erstatter ofte jøder ”u” i Gud med en bindestrek ”G-d” for å indikere sin respekt for Herren.

Navn representerer i bibelsk sammenheng karakter og personlighet. Jahve indikerer at han er den evige, selveksisterende Gud, den store ”Jeg Er”. JHWH benyttes som kjent både om Faderen og om Sønnen, blant annet var det navnet ”Jeg Er” Jesus benyttet om seg selv i sin berømte diskusjon med jødene i Joh 8,58. De forsto hva han mente, og tok opp steiner for å kaste på ham siden de benektet hans rett til dette navnet!

I den greske Septuagintaoversettelsen (LXX) av Det gamle testamente, og som apostlene benyttet i sin forkynnelse til gresktalende, var også JHWH oversatt til gresk, og ikke gjengitt med de hebraiske konsonantene. Når vi oversetter navnet følger vi altså det eksempel apostlene satte. 

Roger Robertsen