De fleste mennesker går rundt med spørsmål som gjør dem usikre og forvirret. Livet er ufullstendig, og vi føler en tomhet som skriker etter å bli fylt. Hva er hensikten med universet? Hvorfor er menneskene her? Hvorfor er jeg her? Finnes det et liv etter døden? Er det noen oppstandelse? Hva vil skje med meg? Vil det livet jeg lever i dag, bli bestemmende for det kommende liv?

Vi grunner på tusen år gamle spørsmål: Hva er meningen med livet? Vi spiser, arbeider, sover. Dagene, ukene og årene passerer, vi blir gamle, syke og svake. Hva så? Går vi gjennom alt dette bare for å bli slengt bort som gamle, utslitte klesplagg? Må vi så å si skyves vekk for å gi plassen vår til andre? Hvordan kan vi få brikkene i livets store puslespill til å passe sammen?

I 1937 skrev den kinesiske filosofen Lin Youtang en bok som gjorde ham verdensberømt. Tittelen var Jordisk lykke, og den ble utgitt på atskillige språk. Forfatteren hadde en gang vært kristen, men i boken forteller han hvorfor han hadde tatt farvel med kristendommen. I et av kapitlene forklarer han hvorfor han hadde gjort det. Men senere måtte han skifte standpunkt en gang til. I 1960 skrev han en ny bok som han gav tittelen Fra hedning til kristen. Han skriver blant annet: 

”Jeg er overbevist om at de fleste mennesker på samme måte som jeg vet hvor vanskelig det er å finne tilfredsstillende svar på de mange spørsmål i dette livet. Som tenkende personer er vi ikke lykkelige før vi har funnet en mening med vår tilværelse.

Jeg trodde en gang at menneskets fornuft kunne gi tilstrekkelig veiledning. Men etter å ha vært vitne til materialismens frukter i det 20. århundre, og etter å ha sett gudløse staters onde gjerninger, er jeg overbevist om at humanismen er utilstrekkelig. Jeg er nå overbevist om at menneskene for å eksistere må finne en makt som er hinsides vår verden, større enn mennesket selv. Derfor har jeg vendt tilbake til kristendommen.

Nå spør jeg ikke lenger om det finnes noe livssyn som kan tilfredsstille det moderne, tenkende menneske. Jeg behøver ikke å lete lenger. Jeg har funnet min vei hjem.”

For omtrent tre tusen år siden gav David uttrykk for sine innerste lengsler med disse ord: ”Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.” Sal 42,2.3. Det kommer en tid for de fleste mennesker der de føler denne intense tørst etter noe som mangler i deres tilværelse. En ubestemmelig tomhet, en utilfredsstillende åndelig lengsel vitner om det faktum at Gud har lagt evigheten i våre hjerter. Vår lykke kan ikke være fullkommen før vår søken er endt, og vi igjen har funnet ”veien hjem”, på samme måte som Lin Youtang.

Hvordan finner vi denne veien? Guds svar på dette livets viktigste spørsmål er ikke innviklet. Det er begripelig for folk flest, uavhengig av utdannelse. Det kan forstås og godtas av de mest lærde akademikere og folk med minimal boklig lærdom. Svaret finnes i disse ord: ”Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.” Joh 1,12.

Du har sikkert hørt og lest om dette tidligere, men hva vil det si å tro på Jesus? Den beste forklaringen jeg har funnet, kom jeg over i den lille boken Veien til Kristus, som er utgitt i flere millioner eksemplarer i mange land og på mange språk. Den sier på s. 58-59:

”Du kan ikke sone dine tidligere feilgrep, ikke forandre ditt hjerte og gjøre deg selv hellig. Men Gud lover å gjøre alt dette for deg ved Kristus, og dette løftet tror du på. Du bekjenner dine synder og overgir deg til Gud. Du har vilje til å tjene ham. Like sikkert som du gjør dette, vil Gud oppfylle sitt ord på deg. Dersom du tror løftet, tror at du er tilgitt og renset, gjør Gud det til et faktum! Du blir reist opp, på samme måte som Kristus gav den lamme styrke til å gå da han trodde at han var helbredet. Det er slik når du tror det.

Vent ikke til du har en følelse av at du er helbredet, men si: ”Jeg tror det. Det er slik, ikke fordi jeg føler det, men fordi Gud har gitt løftet.”

Kun evangeliet tilbyr en slik frelsesvei. Andre religioner overlater til mennesket å løfte seg selv opp i egen kraft, men Jesus Kristus løfter oss opp til Gud. ”Du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” Matt 1,21. 

På en høyere læreanstalt bodde for mange år siden en gammel professor, som hadde en usedvanlig sterk og positiv innflytelse på studentene. En ung mann ønsket å finne ut hva årsaken til det kunne være. Derfor gjemte han seg en dag i biblioteket hvor professoren pleide å tilbringe en stund hver kveld. Det ble sent innen professoren kom, men den unge mannen så at han satte seg ned og leste i Bibelen. Deretter bøyde han hodet i stille bønn. Til slutt lukket han Bibelen, så opp og sa: ”Ja, Herre, vi kjenner hverandre fortsatt!”

Dette nære og fortrolige kjennskapet til ham kan også bli vår erfaring. Herren gir håp for fremtiden, han tar frykten bort nå i dag, hans ord er like friske og personlige som da folk hørte ham for to tusen år siden. Vår forbindelse og vårt samfunn med ham åpner for livets største erfaring. 

Alf Lohne