Røkelse finner vi brukt i Bibelen i forbindelse med helligdomstjenesten. Røkelsesalteret var plassert i det Hellige, foran forhenget inn til det Aller Helligste. Røken steg opp, spredte seg inn i det Aller Helligste der Gud var tilstede og fylte rommet over pakts kisten der lovtavlene ble oppbevart. Lokket på pakts kisten kaltes nådestolen. Røkelsen er symbolsk og har med de troendes bønner. Røkelsen symboliserer Jesus Kristus; hans nåde og godhet og spesielt hans offerdød på korset.  Røken som stiger opp minner om Jesu fortjeneste og synliggjør at det er OK for Gud å svare på våre bønner. Røkelsen stiger ikke opp for å overtale Gud til å svare på våre bønner, for Gud elsker oss allerede. Det er fordi han elsker oss at han sendte sin sønn og lot han dø for våre synder.  Så la oss se for oss hele symbolikken: I pakts kisten lå loven som viser oss hva som er synd. Over loven har vi nåden. De troendes bønner som stiger opp til Gud er akseptable for Gud fordi Jesus har sonet vår synd, og det er derfor Gud kan vise oss nåde og tilgivelse. Lov – nåde – Jesu soning.

Akkurat hvilket symbolsk innhold den katolske kirke legger i sin utstrakte bruk av røkelse får de svare på selv, men det virker som bruken av røkelse som så mye annet liturgisk og rituelt i den katolske tro har et endemål i seg selv, altså at handlingene sees på som noe som saliggjør. Handlingen er et mål i seg selv. I hvert fall er det nok mange enkelttroende som ikke forstår dybden i symbolikken. I den protestantiske tradisjon, som den Norske Kirke er en del av, er rituelle handlinger og alt som kunne minne om katolisismen redusert. Luther og de andre reformatorene hadde et behov for å distansere seg fra det katolske, og noe av deres agenda var også at den rettferdiggjørende tro hadde kommet i skyggen av handlingene.

Før korset så man fram til Jesu offer som en fremtidig hendelse som de trengte symboler for å levendegjøre. Vi som lever etter korset kan se tilbake på Jesu offer som en historisk realitet, og trenger ikke symbolikken som f.eks. ble brukt i helligdomstjenesten for å skjønne og huske på hvordan vi blir frelst. Vi går rett til gud i bønn, og ber i Jesu navn (i hans fortjeneste). Det er i grunnen det samme som røkelsen symboliserte.

Levende lys i religiøs sammenheng er for så vidt også en symbolikk som ble brukt i helligdomstjenesten. Jesus er verdens lys. Igjen er det en historisk realitet vi kan se tilbake på. I f.eks. søreuropeiske og særlig katolske og ortodokse sammenhenger brukes lys ofte i forbindelse med de døde. Man tenner et lys for de døde. I vår skandinaviske kultur og tradisjon er lys noe som har mer en stemningsfunksjon og som brukes videre, også privat. I religiøs sammenheng for oss symboliserer lys Jesus, som verdens lys. Det vil ikke si at vi er pålagt bruk av lys i religiøs sammenheng, men selv i protestantisk tradisjon velger man noen ganger bruk av symbolikk; kors, lys etc. som påminnere om en virkelighet vi ikke må glemme. Vi tror dog ikke at disse symbolene er noe mål i seg selv, eller at det er noe saliggjørende eller pålagt.

Kjell Aune