Lucia sangen
Den kjente Lucia-sangen er en hyllest til helgenen Lucia, Sankta Lucia fra Syrakus. Hun led martyrdøden omkring år 300. Sangen er en folkevise fra traktene rundt Napoli i Italia. 

Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei.
Skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser.
Se på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sankta Lucia, Sankta Lucia

"Mørket skal flykte snart
fra jordens daler."
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Historien om Lucia
13.12. Luciadagen, Sankta Lucia, Lussinatt, Lucifernatti.

Merke: Kyndel, kors, helgentegn, bål, ullsaks (opprinnelig glødende tang som den hellige Lucia ble kløpet med)

I gamle dager mente mange at alt arbeidet med å stelle i stand til jul måtte være ferdig 13.desember. Da kom Lussinatten som de trodde var verdens lengste natt. Det var farlig å være ute, for nå var Lussi på ferde. Noen ganger kom hun kjørende, noen ganger ridende. Hun var nifs og mørk og straffet dem som hadde somlet med julestellet. På Lussinatten måtte ingen arbeide. Barn som hadde gjort noe galt, måtte passe seg, for Lussi kunne komme ned gjennom pipa og ta dem. Noen steder trodde de også at djevelen, som de kalte Lucifer, huserte den natten.

Flere steder, i Mellom-Europa trodde de på Lussi, eller Lucia den mørke, som de kalte henne. Men det fantes og en lys Lucia, der navnet fikk glans av det latinske ordet Lux som betyr lys. I dag er det henne vi feirer mange steder i Norden.

Den kjente Lucia-sangen er en hyllest til helgenen Lucia, Sankta Lucia fra Syrakus. Lucia var en kristen, hjertevarm pike som var villig til å ofre alt for sine medmennesker. Men, piken var forlovet med en fornem ung mann som ikke trodde på Gud.

Lucia våget seg ned til katakombene i Roma med hjelp til de kristne, som gjemte seg der under keiserens forfølgelser. Slik ble hun lysbæreren i deres mørke tilværelse. Hennes mor ble en gang alvorlig syk, og som takk for at hun ble frisk igjen, ville Lucia gi bort alt hun eide til de fattige kristne. Da ble hennes forlovede rasende og anga henne til den hedenske keiseren. Lucia ble dømt til å brennes. Hun led martyrdøden omkring år 300. Sangen er er folkevise fra traktene rundt Napoli i Italia.

Skikken med Lussibrud kommer fra Tyskland. Lussibruden var en pike med tente lys i en krone på hodet. Denne lysekronen skulle minne om helgenglorien til den hellige Lucia. Først på 1900-tallet begynte Luciafeiringen å få den form vi kjenner i dag. Disse skikkene stammer fra Sverige. Lussibruden, som helst skulle være hvitkledd, kom med lyskrone på hodet og kaffe og kaker ("lussekatter") om morgenen den 13.desember. Da en avis, Stockholmstidningen, i 1972 begynte å kåre en Lucia, ble skikken mer spredt.

Luciabruden er gjerne fulgt av terner og stjernegutter. De synger om Sankta Lucia, men også andre sanger som Betlehems stjerne, Stjerneguttsangen og Staffansvisen. Den siste hører fra gammelt av hjemme på annen juledag.

Noen steder i Norden var det skikk at en pike kunne spørre Lucia om hvem hun skulle få til ektemann. På Luciadagen måtte hun stille seg foran et speil med et lys i hver hånd og si:

Lucia, du klare
si, vil du meg svare:
Hvis duk skal jeg breie,
hvis seng skal jeg reie,

hvem skal bli min kjære,
hvis barn skal jeg bære,
hvis arm skal jeg sove i?

Hadde hun gjort det riktig, fikk hun se den hun kom til å gifte seg med i speilet.

Luciadagen - 13.desember Luciafeiring og Lussifeiring springer i utgangspunktet ut fra to ulike tradisjoner som etterhvert har blitt mer eller mindre mikset sammen.

Lussifeiring har vært kjent og praktisert i Norge i gammel tid, men med et noe annet innhold enn det vi i dag kjenner som Luciafeiring. Lussinatten er fra gammelt av kjent for å være den lengste i året. Tidligere var vintersolverv markert på denne dagen. Det var først på 1700-tallet at man reviderte kalenderen, og plasserte solverv den 21. desember i stedet.

Lussinatten var fylt av overtro og uhygge. Fra den dagen og fram til jul var de underjordiske og alt annet trollpakk ute. Lussi var ei trollkvinne som hevnet seg om ikke alle hadde holdt opp å arbeide. Hun reiv da ned piper og annet hun kom over om hun ikke var fornøyd med det hun så.

Lussinatten var magisk på mange måter; vann kunne forvandles til vin et lite øyeblikk, horna på kuene kunne snurre rundt i en enorm fart og alle dyra kunne snakke med hverandre denne natten.

Den Lucia vi møter i dag, kjenner vi som en tradisjon fra Sverige, men den stammer opprinnelig fra Tyskland. Tradisjonen henspiller på en jomfru som led martyrdøden i Syrakus på Sicilia rundt år 300.

Lucia betyr lys, og det er vel nettopp lys vi forbinder med denne dagen nå. Hvitkledde gutter og jenter som bærer lys og synger Sankta Lucia.

Dette er en kirkehøytid til minne om den hellige Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden under keiser Diokletians kristenforfølgelse i år 304. Det er flere legender om martyriet hennes. En av dem forteller at Lucia ble lovet bort til en frier, men hadde selv lovet å leve som en jomfru hele livet. Festemannen meldte henne til styresmaktene fordi hun var kristen.

De prøvde å brenne henne på bål, men selv om de hadde mye olje på fikk de ikke fyr på bålet. Til slutt fikk de livet av henne med et sverdstikk. Hun ble senere dyrket over hele Europa.

De norske primstavene er bare i liten grad merket av den kirkelige tradisjonen. 
Kors og vertikale streker er vanlige merker, og de siste har ofte en trekant eller en firkant på toppen og har vært tolket som et lys. Det kan ha sammenheng med navnet hennes, Lucia=Lux=Lys. Flere primstaver har ei krone til merke, slik som vi ofte finner hos kvinnelige martyrer. Lysteren (fiskeredskap, en slags bred gaffel som man stakk fisken med) som vi finner på enkelte staver, kan være ei slags omtolking av denne.

Over hele landet finner vi tradisjoner på at Lussinatt var den lengste natta i året, d.v.s. vintersolverv. Men sola snur først den 21.12.

"Luci-Naatti denne Nat er saa lang at Koen maa bide tre ganger i Baandet af sult".

De gamle sa at hvis man kunne passe på akkurat når solen snudde, så skulle man få se mye rart. F.eks. at vannet i elvene ble til vin, og at hornene på kyrne snudde seg gal vei. Det knyttet seg mye overtro til denne natten. Tuss og troll var ute, så folk måtte holde seg inne.

Over store deler av Norden var det vanlig at den egentlige juleperioden tok til med Lussinatt. I Norge var det tradisjon at grovarbeidet skulle være ferdig da. Det ble fortalt at man særlig ikke måtte gjøre arbeid som det var rundgang i, som maling, spinning, baking, osv, ellers kom Lussi selv som en kontrollvette og så til at alt gikk rett for seg.

Etter den dagen måtte ikke barna være ute etter mørkets frembrudd, for da var oskoreia ute og for.

Fortellingene som er knyttet til Lussi som solverv, er mye identiske med forestillingene knyttet til vintersolverv og julenatta. Den svenske skikken med Luciabrud og lussekatter er et nytt påfunn.