Den gamle og den nye pakt
En pakt inngås mellom to eller flere parter, i dette tilfelle en pakt mellom Gud og hans folk.
Gud på sin side lovte å velsigne sitt folk og gi dem riket. Folket på sin side skulle lyde Gud og følge hans råd.
I sin opprinnelige form ble pakten inngått mellom Gud og Adam ved fallet (1 Mos 3,15) og senere med Noa (1 Mos 9, 12.15.16). Men det var først med Abraham at pakten ble fullt ut effektiv (1 Mos 12,1-3; 15,18; 17,1-7 etc.). Pakten ble ratifisert på en formell måte ved Sinai, når folket lovte at de ville følge Guds bud (skrevet på steintavler) og ta imot hans løfter. Etter århundrer med troløshet ble folket løst fra pakten og bortført, noe som viste at løftene ikke gjaldt lenger (Jeremia 11,1-16; Esekiel 16, Hebreerne 8,9 etc.) Når de kom tilbake fra fangenskapet ble pakten gjenopprettet og Gud lovte å «opprette en ny pakt» som var annerledes. Denne nye pakt ville være basert på at Guds lov var skrevet i folkets hjerter. Folket fornektet Gud og korsfestet Kristus. De ble dermed forkastet som Guds folk (Matt 21,34, Gal 3,29, Hebreerbrevet 8,8-11, 1 Peter 2, 9.10), den gamle pakt var over, og en ny pakt ble opprettet med et nytt folk (den enkelte kristne).
Forfatteren av Hebreerbrevet refererer til den første pakten med det gamle Israel som den første eller gamle pakt, og den som var inngått med kristenfolket som den andre eller nye pakt (Hebreerbrevet 8, 7.13).
I bunn og grunn er løftene, betingelsene og hensiktene med de to paktene de samme. Hovedforskjellen er at den gamle pakt ble inngått med Israel som en nasjon, mens den nye pakt er inngått med den enkelte som tror på Jesus. Den nye pakt er også kalt den «evige» pakt (1 Mos 17,13, Hebreerne 13,20). Den startet i Eden når mennesket syndet men ble ikke ratifisert før Jesus gav sitt liv på korset (Hebreerne 13,20). Den gamle pakt ble ratifisert på Sinai (2 Mos 24,3-8). Den gamle pakt var i virkeligheten et midlertidig arrangement som var ment å skulle hjelpe de som lå under for den til videre å motta de privilegier og det ansvar som den nye eller evige pakt besørget.
Kjell Aune
