Opprinnelig, når Gud skapte dyrene og menneskene, gjorde han det klart at de skulle spise plantekost og frukt (1 Mos. 1,29). Til og med dyrene spiste kun vegetarisk før syndefallet (1 Mos. 1, 30). Vegetarisk kosthold er uten tvil det opprinnelige, og mest ideelle. Etter syndefallet tillot han allikevel menneskene å spise kjøtt (inkludert fisk) (1 Mos. 9,3). Allikevel var det ikke alt kjøtt som ifølge Skaperen var egnet for menneskeføde, så vi legger merke til at når dyrene gikk inn i Noas ark var det noe Gud kalte «rene», og noe han kalte «urene dyr» (1 Mos. 7,2.8).

Senere, når Gud oppsummerte for jødefolket hva de skulle spise og ikke spise, i f.eks. 3 Mosebok 11, summerer han det hele veldig greit med følgende tommelfingerregler:

1.    Dyrene på landjorden skal ha kløyvde klover OG tygge drøv (3 Mos. 11,2-8). Det vil si at f.eks. svin, hest og hare er urent.

2.    Dyrene i vannet skal ha finner OG skjell (3 Mos. 11,9-12). Det vil si at f.eks. ål, hval, reker og andre krepsdyr er å betrakte som urene.

3.    Dyrene i luften: Rovfugler og en del andre fugler som listes opp er urene (3 Mos. 11,13-19). Ifølge listen er de fuglene som er vanlig å spise, som kylling, høne og kalkun, rene.

Hvorfor skiller Gud mellom rent og urent?

1.    Ikke for å gjøre det vanskelig for oss. Gud er ikke slik. Det han ber oss følge og lyde er for vårt eget beste. Det er råd han gir oss i kjærlighet.

2.    Har det med renslighet å gjøre? Neppe, for vi finner separate hygienelover i Moseloven. Det er vel heller ikke forskjell mellom kjøttyper når det gjelder hvor utsatt de er for å ta til seg smitte eller indre og ytre forurensning.

3.    Det er fordi han som Skaper av alt vet at noe er ikke velegnet for menneskeføde. Visse kjøttyper er f.eks. spesielt utsatt for trikiner og diverse sykdommer. Det er mange typer kjøtt vi i dag vanligvis er enige om ikke bør spises som ikke er nevnt spesifikt i Bibelen, så det er ikke en sær tanke at noe er egnet til å spise, og noe er ikke. Det spesielle med f.eks. svinekjøtt er at det ifølge Gud er uegnet som menneskelig mat, selv om det nok kan smake godt. Forskning viser at f.eks. svinekjøtt er et spesielt utsatt og problematisk kjøtt. Det er jo bedre kjøttkontroller i dag enn i gamle dager, men man kan ikke ta prøver av hver liten bit av dyret for da ville det bare være bare småbiter igjen, og det ville bli altfor dyrt å kontrollere alt kjøttet slik. Det er stikkprøver som tas, men det forhindrer ikke at det kan være sykdom, svulster, trikiner osv. i de deler av dyret som ikke er kontrollert.

Gud er så god mot oss at han ønsker å spare oss for å spise slikt som kan redusere vår helse. Å følge spiselovene i Bibelen er ikke noen vei til frelse. Vi blir ene og alene frelst ufortjent, ved tro på Jesus og det han har gjort for oss. Guds helseråd følger vi med glede som en frukt av vår frelse, - i takknemlighet til at han gir oss kjærlige leveråd for vårt beste.

Hvis vi tenker etter, med vanlig kunnskap om dyrene, så er det ikke så rart at f.eks. krepsdyr/reker, ål eller gris er urene. Krepsdyr/reker må tas levende i land eller kokes allerede i fangstbåten, ellers er de  giftig å spise. Ål trives spesielt godt der det er kloakkutslipp etc. Gris er det dyret som ligner mest på mennesket, og har leve- og matvaner som gjør det utsatt.

Det vanligste kjøttet, som er ansett som det beste/fineste (f.eks. okse, kalv, sau, reinsdyr, hjort, elg osv.) er rent ifølge Bibelen.

Det som ifølge Gud var usunt for noen tusen år siden, er ikke blitt sunnere i dag. Det er derfor helserådene til jødene er like gode råd for oss i dag, uansett tid og nasjonalitet. Sunt er sunt. Det er til vårt eget og vårt Gudsforholds beste å holde oss sunne. Mest mulig innslag av vegetarisk mat er også fremdeles det sunneste.

Kjell Aune