Skal vi alltid spise hverandre – og bli spist? Nei, når vi forklarer lidelsen i verden som Guds vilje, gir vi et feilaktig bilde av hans karakter. Livet skal ikke alltid være slik som i dag. ”Spist er spist, og gjort er gjort,” sier Gud en gang. ”Fra nå av skal alle være venner.”

Mange av de meningsfylte samtaler jeg har hatt med mennesker om Gud og kristendommen, har tatt utgangspunkt i ett bestemt spørsmål: «Hvorfor er det så mye lidelse?» Mange er oppbrakt over den urettferdige fordeling av sorg og smerte i verden. Og ettersom de ikke finner noen forklaring, reiser de spørsmålet om Gud er god. Eller de betviler endog eksistensen av en allmektig Gud. Hvis det finnes en Gud, spør de, hvorfor tillater han så at barn og glade, unge mennesker blir drept i ulykker? Hvordan kan vi besvare slike spørsmål? Er det et svar?

To ryttere
Nå finnes det situasjoner som vi selv kan beherske, og andre som vi ikke kan beherske. Når noe går galt - uansett om det er vår egen skyld eller ikke - ser vi etter noen å skyve skylden over på. Vi klandrer så enten Gud eller djevelen. Johan Calvin tumlet med det samme spørsmål: «Hvordan Gud arbeider i menneskehjertene.» I sin berømte framstilling av den kristne lære skriver han: «Augustin sammenligner et sted menneskets vilje med en hest som venter på rytterens ordre. Med rytteren tenker han på enten Gud eller djevelen. Når Gud sitter i sadelen, som en fornuftig og dyktig rytter, bruker han tømmene riktig og sporer hesten hvis det går for langsomt. Han holder tilbake hvis hesten blir for vill og uregjerlig, tvinger den fram hvis den er sta og leder den på rett vei. Men hvis djevelen sitter i sadelen, driver han hesten bort fra veien, vilt og voldsomt, likesom en tåpelig og ansvarsløs rytter, tvinger den ned i grøfter, kaster den ut over bratte skrenter og provoserer den til både oppsetsighet og villskap» (Institutio Religionis Christianae, bind 1, bok 2, kap. 4.2).

Er det to makter i universet? Helt sikkert!

Opprøret
Bibelen forteller at Satan før sitt opprør mot Gud, var en engel i himmelen. «Fra den dagen du ble født, var du hel i din ferd, inntil det ble funnet urett hos deg,» skriver profeten (Esek 28,15). Både det gamle og det nye testamente forteller om erkeengelens fall. Blant mange andre syner fikk seeren på Patmos, apostelen Johannes, også et syn av Satans fall, som han beskriver med følgende ord: «Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham» (Ap 12,7-9).

Satan fristet Adam og Eva i Edens hage. Slik kom synden inn i verden - og siden har den vært her.

Holocaust
I sin kommentar til 1 Mos skriver Calvin: «Etter at Adam og Eva hadde gitt etter for Satans gudsbespottelse, begynte de, likesom fortryllede, hypnotiserte mennesker å miste fornuft og dømmekraft.»

Det er ingen tvil om at menneskeslekten har vært vitner til hva som skjer når mange «mister fornuft og dømmekraft». Rabbiner Harold S. Kushner har skrevet: «Holocaust skjedde fordi Hitler var et vanvittig og ondt geni, som valgte å gjøre det onde i uhyre omfang. ... Holocaust skjedde fordi tusener av andre lot seg overtale til å gå med i hans vanvidd. ... Det skjedde fordi Hitler var i stand til å overtale lovgiverne til å glemme sine forpliktelser overfor rettferdigheten, og leger til å bryte sitt legeløfte» (When Bad Things Happen to Good People, 91.92). Forfatteren stiller det samme spørsmål som så mange andre har stilt: «Hvor var Gud mens alt dette skjedde? Hvorfor grep han ikke inn og stanset det? Hvorfor slo han ikke Hitler i hjel for å spare millioner av liv og hindre navnløse lidelser, eller hvorfor sendte han ikke et jordskjelv og ødela gasskamrene? Hvor var Gud?»

Hvor var Gud?
Dette spørsmål er blitt stilt av millioner av lidende mennesker. Hvor var Gud? Kushner tror at Gud var med ofrene og ikke med morderne. Rabbineren sier videre at Gud ikke «kontrollerer menneskets valg mellom godt og ondt. Jeg må tro at ofrenes tårer og bønner vakte Guds medfølelse, men fordi han hadde gitt menneskene frihet til å velge, selv om det innebar frihet til å skade medmennesket, kunne Gud ikke gjøre noe for å hindre det.»

Det hele dreier seg om menneskets frie vilje, friheten til å velge. Feilaktige valg fører ofte lidelse over uskyldige mennesker.

Derfor er det klart at det ikke er Gud, men Satans innflytelse på menneskenes valg, som må bære ansvaret for de fryktelige katastrofer vi beklager så dypt. Vi må heller ikke glemme at fordi synden fikk innpass på denne klode, ble det skapt forhold som fører til mange og store problemer, til sykdom og død. Det er også opp til den enkelte hvorvidt vi vil tilsidesette eller gi akt på de helseråd som Gud har gitt. Men også mennesker som har gjort sitt beste for å leve sunt, kan bli syke. Selv de mest påpasselige sjåfører kommer ut for ulykker. Vi lever i en vanskelig verden. Men det er ikke Guds skyld. 

Gud arbeider for at hans vilje og plan skal bli gjennomført, like så sikkert som ved skapelsen. At vi har framgang i det vi foretar oss, behøver ikke å være bevis på Guds særlige velsignelse, og manglende suksess er ikke nødvendigvis bevis på det motsatte.

Mange slags angrep 
Satan har mange navn. Dette er i seg selv en advarsel om at han kan angripe mennesker på mange forskjellige måter. Selvsagt vil han prøve å få oss til å tro at Gud er urettferdig og opphav til alt ondt.

Gud har intet å gjøre med det onde. Hans innerste vesen er lys og godhet. Det onde er fullstendig fremmed for hans natur og hensikter. Apostelen Johannes sier klart at Gud er kjærlighet. Ja, «guddommelig kjærlighet er ikke bare en egenskap hos Gud; Gud er kjærlighet, og kjærlighet er Gud.»
Når Gud får skylden for det onde i verden, er Guds karakter under angrep. Vår oppfatning av hvordan Gud er, vil være avgjørende for våre forestillinger om hvem som står bak det onde og heslige som skjer omkring oss.

Vårt bilde av Gud 
Kan det tenkes at forskjellige og motstridende oppfatninger av Guds karakter har splittet menneskeheten mer enn noe annet? Når det er så mange meninger om en rekke kristne læresetninger, henger det for en stor del sammen med hvordan vi oppfatter Guds endelige plan og hensikt.

Både det gamle og det nye testamente åpenbarer Guds karakter, og det er av største betydning å huske at Jesus kom for å vise hvordan Gud er. Han kom for å gi et sant bilde av Gud. Han kom som Frelseren, for å beseire den Onde og bringe liv og legedom til alle som var plaget av ondskap, sorg og smerte. Han kom for å beseire den sterke. Han var og er den sterkeste. Gud har intet å gjøre med det onde. Tvert imot. Han sendte Jesus for å vise at han er kjærlighet.

Satan har til hensikt å ødelegge hele verden. Han står bak alt som motarbeider Guds opprinnelige plan for vår planet. Ett er at vi kan skade oss selv ved å avvike fra Guds anvisninger. Noe annet er at så lenge vi lever i denne verden, vil syndens følger være åpenbare. Da Jesus helbredet den blindfødte unge mannen, benektet han at årsaken til blindheten skulle være å finne i hans eller i foreldrenes liv (Joh 9,8). En annen gang henviste Jesus til et tårn som styrtet sammen og atten personer ble drept. Han understreket at disse ikke var mer skyldige enn alle andre i Jerusalem (Luk 13,1-5).

Etter Guds vilje? 
«Hvis man prøver å forklare Holocaust eller en hvilken som helst lidelse som Guds vilje, vil det være det samme som å stille seg på bøddelens i stedet for på offerets side, og hevde at Gud gjør det samme,» skriver rabbiner Kushner. 

Hvorfor skulle vår lille sønn bli syk og dø i løpet av få timer? Så lenge det er synd i verden, vil det være sykdom og død. Vi kan ikke forklare hvorfor Gud stundom griper inn ved et mirakel og helbreder noen, enten på et øyeblikk eller over lengre tid, men ikke andre. Vi forstår heller ikke hvorfor en togulykke tar livet av noen, mens andre overlever, også etter at begge grupper hadde bedt om Guds beskyttelse. Vi kan ikke forklare det. Men vi vet at Gud er på offerets side, på vår side, selv om vi må lide og dø. Setter vi vår lit til ham, vil han ikke la oss møte sykdom og ulykker alene. Han er hos oss i våre problemer. Vårt samfunn med ham gir oss mot til å møte livets realiteter og gir oss styrke til å makte nettopp den situasjonen vi står i.

Som eksempel på besvart bønn nevner Kushner at «du har oppdaget at du er omgitt av mennesker, du har Gud ved din side, og du har styrke i ditt indre - alt sammen for å hjelpe deg til å overleve tragedien.»

En bedre dag
I en verden full av sorg må vi se framover til den vidunderlige dag da Satan har lidt sitt endelige nederlag, og Gud skaper en ny jord - «og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte» (Ap 21,4). Inntil Gud griper inn kan det godt hende at vi rammes av det ene eller det andre. Noe kan være vår skyld. Noe er forårsaket av andre, av Satan.

På vår vei gjennom livet må det være vår kristenplikt å hjelpe og styrke hverandre når tragedien rammer. Midt i livets største problemer og vanskeligheter er det vår forrett å søke inn i de evige armer som omslutter oss.

Det hører til livets vilkår at lidelsen noen ganger skyldes oss selv, noen ganger andre. Hva gjør vi med våre lidelser? Lar vi dem gi seg utslag i hevnlyst - eller får de lov til å tjene vårt beste?

Kaj Pedersen, Tidens Tale nr. 3, 1993.