Debatten rundt Bibelens innstilling til vin og alkoholholdige drikker har pågått i mange år, og en sitter igjen med følelsen av at en ikke er kommet løsningen særlig nærmere.

På den ene side peker måteholds orienterte kristne og ikke-kristne på skriftsteder i Bibelen som tilsynelatende anerkjenner vinen som en glede og velsignelse. “Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte” (Sal 104,15).

På den andre side trekker de avholdsorienterte fram tekster som gir uttrykk for det stikk motsatte. “Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned. Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm.” (Ord 23,31.32). Hva er så sannheten? Er Bibelen selvmotsigende, eller er det vår forståelse som mangler? Vi foretrekker å tro at sannheten ligger mer i retning av det siste, og vil her forsøke å trekke fram en del ting som vil kunne forene disse motstridende utsagn, og gi en kristen retningslinjer i forholdet til alkoholholdige drikker.

Et av de første problemer vi støter på, er nøkkelordene “vin” og “sterk drikk”. En av grunnene til den forvirring vi har lagt merke til angående Bibelens ord om alkohol, er at vi leser dagens betegnelser og hva de betyr tilbake inn i Bibelens tekst.

Vin og sterk drikk er begreper som i Bibelen dekker drikk i dens gjærede så vel som i dens ugjærede form. Bare sammenhengen vil vise hva det dreier seg om - alkoholholdig eller alkoholfri drikk. Vi kan illustrere dette ved å henvise til et liknende eksempel fra vår egen tid, nemlig sopp. Dersom du skulle lese i avisen at to personer var omkommet etter å ha spist sopp, ville du med en gang slutte deg til at dette måtte være giftig sopp, til tross for at begrepet sopp vanligvis dekker spiselige arter. Likesom soppen enten kan være giftig eller spiselig, slik kan vin og sterk drikk enten være gjæret eller ugjæret.

Siden “vin” er en av de viktigste varer å betrakte i denne sammenheng, skal vi se litt på den først. Vin er for et moderne menneske en flytende alkoholisert væske. Opprinnelig finner vi at ordet ikke kom fra drikken, men fra planten. Det var drueplanten som ble kalt vin, og siden druene etter hvert ble brukt til å lage vin av, antok ordet denne betydning. På gresk betegner således ordet “oina” eller “oine” vinranken, inntil det ble erstattet med “ampelos” og “oina” gikk over til å betegne vindrikken. Likevel finner vi helt opp til vår egen tid etterlevninger av denne opprinnelige bruken av “vin”. Vi har for eksempel vår egen villvin, som ikke har noe annet med vin å gjøre enn at den likner vinplanten. På engelsk brukes ennå ordet “vine” om slyngplante. Dette viser at ordet “vin” ikke nødvendigvis må betegne en gjæret drikk, men simpelthen en drikk fra frukten som vokser på vinplanten.

VIN OG LEVNETSMIDLER I ISRAEL
Brød og vin er begreper som hører sammen i Bibelen. Brød var en fellesbetegnelse for mat og vin ble ofte brukt for drikke (1 Mos 21,14; 24,17.18; Es 33,16). I de fleste av de tilfellene vin nevnes i Bibelen, og da særlig det Gamle Testamente, dreier det seg om næringsmidler til livets opphold, og ikke nytelsesmidler til selskapsbruk.

Vindruer ble i det Gamle Testamentes og Nye Testamentes tid brukt hovedsakelig som en hovedrett. Man spiste seg mett på druer der de var tilgjengelige. “Og jeg gav dere et land som du ikke har hatt møye med, og byer som dere ikke har bygget, og dere besatte dere i dem; Dere eter av vingårder og oljetrær som dere ikke har plantet” (Jos 24,13).

En stor del av druehøsten ble tørket i form av rosiner. Vi leser om Abiga’il (1 Sam 25,18). Israelittenes kosthold besto for det meste av vegetariske produkter som ble dyrket i landet (kjøtt, for eksempel, ble lite brukt). En mindre del av vinhøsten ble presset til vin. Da den assyriske kongen Sankerib i Jesaia’s tid beleiret Jerusalem, sendte han ut sin talsmann til jødene. Denne skulle forsøke å demoralisere dem ved å håne Israels konge og Gud.

Etter å ha gjort dette, fremsatte han et annet alternativ for å lokke Jerusalems innbyggere. “Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal dere få ETE hver av sitt vintre og av sitt fikentre og DRIKKE hver av vannet i sin brønn” (Jes 36,16). Når den assyriske talsmann her forsøker å presentere en ideell tilværelse, kan han finne på å si at drikken skulle bli vann fra brønn og maten druer fra vintreet eller fikentreet! Liknende henvisninger til at druene først og fremst ble spist ferske finnes f. eks. i Jes 65,21 og Mika 7,1.

ER VIN ALLTID GJÆRET VIN?
Ordet som ligger til grunnlag for “vin” i Bibelen er det hebraiske ordet “Jajin”. Ifølge Young’s Analytical Concordance betyr jajin “det som er presset ut, druesaft” (s. 1058). Ordet har et vidt bruksområde. Enkelte steder brukes det om vinen eller saften som ennå er i druen. Dette gjelder også olivenfrukten med olje i. “Se, jeg blir boende i Mispa for å ta imot de kaldeere som kommer til oss, men dere skal samle vin og frukt og olje og legge det i deres kar” (Jer 40,10).

I de fleste tilfeller brukes det imidlertid om den utpressede saften. Dette ser en klart f. eks. i 
1 Mos 49,11: “Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel”. Her settes likhetstegn mellom vin og druers blod, dvs, den røde saften som presses ut av druene. Her kan det ikke være tale om at vin betyr gjæret vin. Mange henvisninger til vin i Bibelen viser at det dreier seg om daglige matvarer, og ingenting i sammenhengen peker på at det dreier seg om gjæret vin, tvert imot. “Om noen bærer hellig kjøtt i folden av sin kappe og med den kommer nær noe brød eller noe kokt eller vin eller olje eller noe slags mat, blir det da hellig?” (Hagg 2,12). I Klagesangene finner vi en henvisning til vin som nødvendigvis må referere til ugjæret druesaft: “...de små barn og de diende vansmekter på byens gater; de roper til sine mødre: Hvor er korn og vin? - da de vansmektet på byens gater lik sårede, da de oppgav ånden ved sine mødres barm” (Klag 2,12). Kan vi forestille oss diende barn klage over at det ikke finnes mer vin, dersom dette skulle ha vært alkoholvin? Korn og vin står her, som mange andre steder i Bibelen, som fellesbetegnelse på mat og drikke.

“VIN GLEDER MENNESKETS HJERTE” (Sal 104,15) OG BRYLLUPET I KANA
Men, vil noen si, står det da ikke at “vin gleder menneskets hjerte?” Du kan vel ikke mene at druesaft skulle gjøre en glad? Det er et tydelig vitnesbyrd om hvilken tid vi lever i at vi kan tenke slik. Joda, druesaft kunne glede en israelitts hjerte! Hør bare hva siste del av nevnte vers sier: “Og brød styrker menneskets hjerte”. Hele salmen er en lovprisning til Gud for skaperverkets storhet og skjønnhet. Sann glede er kun mulig når forstanden er klar og kan fatte Guds storhet og godhet mot oss.

Vi kan i den forbindelse nevne bryllupet i Kana. Der laget Jesus vin til bryllupsfeiring. Kan det ha vært druesaft? Står det ikke at “Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere?” (Joh 2,10). Dette må nesten være gjæret vin, ikke sant?

For det første påpeker kjøkemesteren til brudgommen at han hadde vært vant til at folk satte fram den dårligste vinen sist når folk var blitt drukne. Han sier ikke at det var tilfellet her. Dessuten, og av langt større betydning, vi må ikke lese dagens bryllupsskikker tilbake inn i Bibelen. Et jødisk bryllup var en religiøs feiring, selv om det var en gledesstund. Det var vanlig at druesaft ble brukt ved slike bryllup. Videre varte et slikt bryllup minst tre dager. Går det an å forestille seg at gjestene ved et slikt bryllup hadde drukket tett i tre dager, og til sist gått tom for vin, for så å få Maria, Jesu mor, til å be Jesus skaffe mer? Selv ikke en restauranteier har lov til å skjenke alkohol til folk som er drukne. Skal vi så tro at Jesus ville ha gjort dette? Nei, det er ytterst vanskelig å tenke seg det. Ordet “drukne” i vers 10 kommer forresten fra det greske ordet “methusko” som like godt kan bety “drikke seg utørst” som “drikke seg full”. Når vi legger vår spesielle betydning inn i ordet “full”, er det fordi et menneske som drikker seg mett på alkoholdrikker, blir påvirket. Dette ville ikke være tilfelle med druesaft.

Det viktigste moment er likevel det siste. “Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham” (Joh. 2,11). Johannes sier at dette var et tegn. Et tegn på hva? Jo, tydeligvis på Jesu skaperkraft. Det som skjer i naturen ved a vannet blir sugd opp av vinplanten og blir omformet til vin, det gjorde Jesus her på et øyeblikk. Gjæret vin ville imidlertid passe dårlig inn i et slikt tegn, da gjæring egentlig er degenerering av naturproduktet. Ingen kan forestille seg at Gud ville skape en råtten appelsin. Gjæring er en prosess som omformer sukkeret i et produkt til etylalkohol. Dette er en nedbrytende prosess. Det er vanskelig å forestille seg at Jesus ville gjøre et slikt tegn.

Men hva med kjøkemesterens ord om vinens kvalitet? “Du har gjemt den gode vin til nu”. For det første er det klart at kjøkemesteren ikke var beruset, siden han var i stand til å skille mellom kvalitet. For det andre, det som gjorde at den nylagde vinen var best, var sannsynligvis et utslag av at den bestod av fersk druesaft. Den vanligste måten å tilberede ugjæret druevin på var å koke inn saften til en tyktflytende sirup (for å unngå gjæring under lagring) og så blande den ut igjen med vann når den skulle brukes. Man brukte også rosiner til å lage vin ved å sile av saften fra dem når de ble kokt. Det var tydeligvis noe i retning av den førstemetode som tjenerne ventet Jesus skulle gjøre bruk av, siden de så villig gjorde som han sa ved å fylle karene med de 500-600 liter vann de til sammen kunne holde.

OPPBEVARING AV ALKOHOLFRI VIN
Et vanlig argument som ofte reises, er at det ville ha vært umulig å oppbevare druesaft noen tid uten at den ville gjære. Denne innvending holder imidlertid ikke. Flere metoder var kjent for å muliggjøre alkoholfri oppbevaring:

1.    De oppbevarte vinen i lufttette beholdere.
2.    De kokte saften inn til en tykk sirup.
3.    De filtrerte den og ødela gjæringsevnen ved å fjerne glutenstoffet.
4.    De oppbevarte saften kaldt og lufttett, og ventet til gluten hadde bunnfelt seg. Så silte de av saften, som nå var beskyttet mot gjæring.
5.    De brukte også svovel for å ødelegge eller nøytralisere gjæringsmulighetene.

Saken er den at det var mye vanskeligere å oppbevare gjæret vin. Siden man ikke kjente til destillasjon og sterilisering (pasteurisering), hadde man ingen effektiv måte helt å stoppe gjæringsprosessen. Resultatet var at vinen svært ofte ble til eddik på grunn av mikro-organismenes aktivitet i vesken. Dette problemet plaget vin- og øl produsentene helt fram til Pasteurs tid i forrige århundre.

HVA MED STERK DRIKK?
Vår forståelse av ordet “sterk drikk” viser hvor lett det er å lese vår egen tids forhold tilbake inn i Bibelen. Vi tenker med en gang på brennevin. Det vi glemmer er at destillasjonskunsten ikke var kjent på Bibelens tid. Ingen alkoholholdig drikk kunne bli sterkere enn 10 - 15% alkohol siden gjæringen da stopper av seg selv ved at gjærcellene lammes av den alkohol de har vært med på å produsere. Hva er så “sterk drikk”?

“Sterk drikk” er en oversettelse av det hebraiske ord “shekar”, som ifølge Young’s Analytical Concordance (s. 273) betyr “søt drikk” (det som metter eller beruser). Denne drikk atskilte seg fra vinen ved det at den ikke var laget av druer.

Ofte betegnet “shekar” palmevin, eller drikk laget fra fiken og dadler. Likesom vinen eksisterte den i alkoholfri og alkoholholdig form. Igjen må vi la sammenhengen avgjøre hvilken som var mest sannsynlig i de forskjellige tilfeller. (5 Mos 14,23-29 ville være fullstendig uforståelig og selvmotsigende dersom “shekar” her skulle være alkoholholdig. Avsnittet taler om en religiøs fest som hadde til hensikt å minne Israel om Guds godhet og dessuten deres ansvar for “levitten” og “den fremmede og den farløse og enken”). 5 Mos 29,6 peker tydelig på det faktum at sterk drikk var en dagligdags vare som hørte med til kostholdet. Det er ikke snakk om nytelsesmidler som så.

KAN EN KRISTEN BRUKE ALKOHOLHOLDIGE DRIKKER?
Vi kunne anføre en mengde annet bevismateriell fra historien så vel som fra Bibelen, men anser det som allerede er nevnt, for å være tilstrekkelig til å vise at Bibelen på ingen måte godkjenner bruk av alkoholholdige drikker (selv om vi skal også være oppmerksom på at mange ting i Bibelen som Gud ikke aksepterte, til tider gikk upåtalt hen, f. eks. flerkoneri og slaveri).

Bibelen gjør det klart at vi er ansvarlige for det legemet som Gud har gitt oss, for “deres legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? For dere er dyrt kjøpt. Ær da Gud i deres legeme!” (1 Kor 6, 19.20). Alkohol virker fysisk nedbrytende og “om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er dere” (1 Kor 3,17).

Men over hensynet til den fysiske helse står hensynet til våre åndskrefter. Det som gjør oss forskjellige fra dyrene, er de høyere hjernefunksjoner, og nettopp disse lammes av alkohol. Verden er i krig, en krig ikke mot “makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet” (Ef 6,12). Slaget utkjempes om menneskets sinn. Gud og Satan kjemper om menneskets lojalitet; Satan, for å ødelegge det, og Gud for å redde det. Kan en kristen (eller noen som i det hele tatt fatter denne kosmiske strid) selge sin fornuft og sine forstandskrefter under slike forhold? hvorfor tillates ikke soldater i krig å drikke alkohol, mens de er på vakt eller i tjeneste? Som soldater i Kristi hær (2 Tim 2, 3.4) kan vel neppe noe mindre forventes av en

OPPSUMMERING
Det viktigste å huske på når en leser Bibelens ord om vin og sterk drikk, er ikke å lese dagens forhold tilbake inn i Bibelen. Vin og sterk drikk var vanlige drikker som enten kunne være alkoholholdige eller alkoholfrie. Ingen ting tvinger en til å forstå disse ord til å bety alkoholiserte drikker, selv om det ti tider ikke er tvil om at dette er hva det henvises til. Sammenhengen alene vil kunne avgjøre saken.

Når vi for eksempel leser i Tim 5,23 at Paulus oppmuntrer Timoteus til å drikke “litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer”, er det klart at dette dreier seg om druesaft. Hvem ville forsøke å helbrede f. eks. magesår ved hjelp av alkoholholdig vin? Siden alkoholen stimulerer syreproduksjon i magen, ville dette være vanvidd.

Det finnes ennå noen problemtekster som enkelte vil henvise til men nøyere undersøkelse viser seg å fjerne enhver grunn til å mene at Bibelen godkjenner bruk av alkoholholdige drikker. “Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, for at de ikke skal drikke og glemme hva der er lovt og forvenne retten for alle arminger” (Ord 31, 4.5).