UNG, STOLT OG EDRU - OG KRISTEN?

Hvorfor drikker ikke Marte? "Jeg sier nei fordi jeg vet at det er så mange som har store problemer med alkohol," sier hun. "Og så er det både spennende og festlig å leve livet med klare sanser." Hun utfordrer kristen ungdom til å ta samme standpunkt.

Å la være å drikke er ikke noe savn for meg, og det er mitt ønske at flere unge vil oppdage fordelene ved en rusfri livsstil. Livet er mer spennende i edru tilstand, sier Marte Haabeth Grindaker (22). Hun er en sjelden fugl i en stadig mer fuktig ungdomskultur.  - Ja, jeg har jo smakt alkohol; jeg vet hvordan det virker. Men jeg skjønner ikke poenget med å drikke, så jeg lar det være.

Kort og godt. Hun sier det med en naturlig overbevisning i stemmen, en mild myndighet i blikket som så å si forstørrer den vevre skikkelsen. Og hennes standpunkt er ikke en arv fra oppdragelsen.

Fristil og solidaritet
– Nei, hjemme var det vanlig å drikke vin til maten. Det var i grunnen litt tilfeldig at jeg kom i kontakt med ungdomsorganisasjonen Juvente. Da jeg var 15 år, ble jeg med på et såkalt FRISTIL-kurs sammen med noen andre elever i ungdomsskolen på Harestua. Jeg ble fort fascinert av undervisningen. Miljøet var veldig godt, det var mange spennende og morsomme mennesker. Budskapet var klart, utfordringen traff meg, og det tok ikke så lang tid før jeg visste at dette var noe jeg kunne stå for.

I snart to år har hun vært leder for organisasjonen. - Vi kaller oss en solidaritetsorganisasjon med fokus på rusgifter. Kampen mot alkohol og narkotika er et spørsmål om menneskeverd. Derfor engasjerer vi oss også mot rasisme og fremmedfrykt, og for fred, solidaritet og likestilling.

Hun innrømmer at hun får mindre respons for kampen mot alkohol enn når hun for eksempel deler ut løpesedler mot krig i Irak. Avholdssaken har ikke så mye vind i seilene.
   – Hvis det ikke er motvind...

Et klart standpunkt
– Og det er et paradoks, når vi egentlig står overfor et av de største samfunnsproblemer. I 80 prosent av alle voldshandlinger er alkohol med i bildet. Mer enn 200.000 barn og unge lider under foreldrenes drikkevaner. Alkoholregningen her i landet er på minst 50 milliarder, ifølge forsiktige anslag. Og hvor mange millioner mennesker i u-landene kunne vi ikke gi arbeidsplasser og brødfø for alle de pengene vi sløser bort på øl og vin hvert år? I disse landene er alkoholen en ekstra byrde, som om de ikke har nok problemer fra før. Det gnistrer i de grønne øynene.

– Hvordan har ditt eget valg blitt satt på prøve?
– Det er vanskelig hver gang man kommer inn i et nytt miljø. Den største prøven for meg var det året jeg var utvekslingsstudent i Frankrike. Det var tøft, men det gikk bra, og jeg lærte mye. Omgivelsene har jo som mål å gjøre deg mest mulig fransk. Og når de fleste i klassen ikke bare drakk seg svært fulle, men også røykte hasj i frikvarterene, sier det seg selv at det var vanskelig. Tilsynelatende tok de ikke noen skade av det. De taklet skolearbeidet godt. Tankegangen min var fremmed for dem. Hvorfor kunne jeg ikke engang ta et glass champagne?

Hvis jeg ikke hadde tatt et så klart standpunkt før jeg dro, så er det mulig at de hadde overtalt meg, understreker hun.

Kristen nestekjærlighet?
Den første grunnen til Martes engasjement er altså solidariteten. Derfor etterlyser hun større engasjement fra kristen ungdom, i tråd med en av hovedtankene i kristendommen - at vi har et særlig ansvar for de små og svake, de som faller utenfor. Hun lurer på hvorfor det er så mye taushet om temaet alkohol.

– Å drikke litt i festlig lag er kanskje et forsøk på å vise at man ikke er kjedelig? At man ikke er så annerledes. Det er en overraskelse for meg. Ja, det fortoner seg som en feig holdning. Hvis det er noe som gir grunnlag for å tenke på andre mennesker, så må det være budskapet om nestekjærlighet.

Og livet er både spennende og festlig uten kjemisk rus. For å få mest mulig ut av en fest, en forelskelse, en fellesopplevelse, er det best å være våken, klar i sansene, i stand til å tolke det som skjer, registrere nyansene ... Jeg er stolt av å være edru.

Men når jeg er på fest sammen med venner, velger jeg å ikke "misjonere". Jeg tror egentlig at det er nok å være seg selv, og vise at det er fullt mulig å komme i stemning uten alkohol.

– Som et eksempel?
– Det er mulig at det blir litt enklere å si nei. I en famlende fase av livet er det en stor belastning å stå for seg selv, når "alle" andre drikker. Da er det er godt å vite at også andre står "utenfor". Det er viktig at vi gir ungdom en mulighet til å ha det gøy, bygge selvtillit, oppleve et trygt miljø, svarer hun.

– For ikke så lenge siden skulle jeg redde verden. Nå har jeg moderert meg litt - ikke lenger hele verden. Juvente endret mitt liv, kanskje kan jeg være noe for noen.
Og det er noe med Marte som får oss til å tro at det er mulig! 

Intervju av Marte Grindaker ved Ove Berntsen i Tidens Tale nr. 2, 2003.