Ressurser/En bok med mening
Freedom Studio / Shutterstock.com     

En bok med mening

Av Bjørn Eivind Holm

 

«Jeg kan ikke fatte at moderne, opplyste mennesker kan la en 2000 år gammel bok avgjøre hvordan de skal leve i dag.»

Uttalelsen er ikke et sitat fra noen spesiell person, men den oppsummerer tankene hos svært mange mennesker i Norge i dag. Om jeg hadde bedt leserne av denne artikkelen om navn på personer som har sagt dette, eller noe svært likt, er jeg overbevist om at jeg kunne lage en lang liste.

Kritikken er ikke urimelig. Hva er grunnen til at kristne gir Bibelen avgjørende betydning for hva de skal mene og hvordan de skal leve livet sitt? Verden har forandret seg til det ugjenkjennelige siden apostlenes og profetenes tid. Hvorfor skal de ha siste ord når det gjelder våre liv i dag?

Jeg skal ikke prøve å bevise Bibelens inspirasjon og pålitelighet her. La oss i stedet se dette fra en annen synsvinkel: Hvorfor velger millioner av mennesker verden over å hente inspirasjon og veiledning fra denne boken? Hvorfor har den overlevd århundrer med kritikk? La meg foreslå noen områder der Bibelen har noe å tilføre mennesker i en postmoderne tid:

Tro på fremtiden
De siste to hundre år har mennesker i vår del av verden hatt en overdreven tro på vår egen evne til å skape en god fremtid. Teknologien er utviklet med stormskritt. Folks levekår er dramatisk forbedret. Velstanden har økt, sykdommer som tidligere var dødelige er kommet under kontroll, levealderen har økt, osv. Den store skyggen som lå over verden var faren for atomkrig mellom supermaktene.

Men nettopp da jernteppet smeltet og håpet steg om en fredelig fremtid, kom de dårlige nyhetene på rad og rekke. Miljøet på jorden ødelegges, nye sykdommer vi ikke klarer å skaffe medisiner mot brer om seg, medisiner som før var effektive møter på resistente bakterier og mister sin effekt og kriger bryter ut i kjølvannet av kommunismens fall. Listen kan gjøres lang.

Horisonten som var så lys et øyeblikk, skyer nå over med nye tunge, mørke skyer. Vitenskapen, som har reddet oss så ofte, står tilsynelatende hjelpeløs overfor mange av de nye utfordringene, tross en fortsatt eksplosiv teknologisk utvikling. Menneskets kunnskap er ikke lenger nok til å holde jorden på rett kjøl.

Bibelen har alltid sagt at redningen for menneskeheten kommer utenfra, fra Gud. Den moderne verden trodde en stund at vi skulle klare det selv, men sjelden har vi sett så tydelig som i dag at vi trenger hjelp likevel. Unge mennesker som vokser opp i dag er langt mer pessimistiske om fremtiden enn unge var for ti og tjue år siden. Gud har lovet «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2 Peter 3:13). For mange er dette en ny tanke, men det er en tanke som er svært aktuell og relevant for den tiden vi lever i.

Tro på livet
Den vestlige verden har lenge fokusert på velstandsøkning som et viktig mål, og har lyktes godt. Selv om mange sliter økonomisk i Norge også i dag, har mange etter hvert fått det så godt materielt at de ikke trenger mer. Flere og flere har skjønt det Jesus sa: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?» (Matteus 6:25)

Jo visst er livet mer enn mat, klær og penger. De senere årene har mennesker lagt mer og mer vekt på vennskap og nærhet. De mykere verdiene har på mange felt fått større betydning i hverdagen. For noen år siden så endatil våre politikere behovet for større bevissthet omkring dette. Til glede for noen og forargelse for andre ble Verdikommisjonen nedsatt. Det er delte meninger om betydningen kommisjonen hadde, men det faktum at den fikk så store ressurser og mye oppmerksomhet, viser at bevisstheten omkring verdispørsmål er på vei opp.

Det er i verdispørsmål Bibelen ofte best har kommet til sin rett. Den tilbyr et livssyn der kjærlighet og omtanke til våre medmennesker er vesentlig. Pengejag, egoisme og uærlighet forkastes. Mange av de verdiene vi har oppdaget betydningen av i dag ligger som grunnsteiner i kristendommen.

Bud og regler har nok mistet mye av sin appell i vår tid, men fokus på snusk og uærlighet i næringslivet, viser at noen og hver ville ha godt av å bli minnet om at «du skal ikke stjele». Kanskje de mange som er blitt utsatt for vold vil minne oss om budet «du skal ikke slå i hjel». Når eldreomsorgen diskuteres blant politikere, og i familien, må vi huske at «du skal hedre din far og din mor». Skulle ønske mange ville lese i Bibelen også før den dagen de rasende forklarer sin ektefelle at «du skal ikke drive hor». Og hvilken prøvelse er det ikke for media når de blir minnet om at «du skal ikke vitne falskt mot din neste». Disse budene forteller hvordan hverdagslivet kan bli bedre for oss alle.

Budene om vårt forhold til Gud blir kanskje mer personlig. Det som imidlertid gjorde mest inntrykk på de som møtte Jesus var den store interesse, omtanke og godhet han behandlet sine medmennesker med. Han demonstrerte hvilken kjærlighet Gud har til menneskene, og hvor god venn han ønsker å være. Gud kan fylle de store tomrom mange føler inne i seg i vår tid. Idet verdispørsmål får økende betydning i samfunnet gir Bibelen en uunnværlig etisk ballast.

Mening med hverdagen
Eldre mennesker jeg snakker med forteller ofte med glede om hvordan de hjalp naboer, eldre familiemedlemmer og andre som trengte det. De følte de gjorde nytte for seg. De hadde ikke alltid så mye, men det var bruk for dem. Det var mening med tilværelsen, for de hadde oppgaver å utføre som gledet andre.

Dette er noe mange savner i dag. De fleste har mange ting, men mange har lite mening. Selv den tryggheten velferds-Norge gir har bidratt til dette. Ingen trenger hjelp fra deg lenger, for det er en offentlig oppgave å ta seg av dem som har behov. Arbeidsledigheten forteller at det ikke er behov for din arbeidsinnsats. Hensikt med livet oppnås ikke ved å eie mange ting, men ved å oppleve at det er bruk for deg, at noen setter pris på at du er til. Dette er dessverre mangelvare i dag.

I Bibelen har mange funnet mening med livet. Ikke fordi arbeid, venner og hjelpsomhet ikke har betydning, men fordi vi alle er en del av en større hensikt. Det finnes en Gud som var villig til selv å komme hit til jorden for å redde oss fra synden og gi oss en fantastisk fremtid. Vi har en oppgave fordi Gud har bruk for oss alle. Han ønsker å være vår venn. Men han ønsker også å bruke oss til å gjøre livet gladere for andre mennesker, og for å spre nyheten om det fremtidige livet Gud har tilbudt.

Forstå litt mer
Kanskje du aldri har følt behov for å forstå tilværelsen. En del mennesker ønsker å forstå, men ikke alle. Det er vel ikke så mange igjen som virkelig tror på at vi kan forstå alt. Bibelen prøver heller ikke å forklare alt, men den tilbyr en forklaring på en del vesentlige ting i livet.

Et av de store problemene for oss er all lidelsen i verden. Hvorfor er det sånn? Hvorfor gjør ikke Gud noe, hvis han finnes? Spørsmålet er så dypt og altomfattende at vi vegrer oss for å tenke tanken. I Bibelen går dette spørsmålet inn i en stor sammenheng, der vi får vite nok til å dempe den verste uroen, men med nok spørsmål igjen til å beholde ydmykheten og nysgjerrigheten. Svaret ligger i Den Store Historien.

Historien forteller om en Gud som skapte alt. Han skapte universet og alle som bor her, og ønsket at alle skulle ha det godt; at de skulle nyte vennskap med hverandre og med Skaperen selv; at de skulle vokse som personer og lære gjennom en uendelighet av tid. Men historien forteller om en stor avsporing.

En av Guds skapninger var ikke fornøyd med tilværelsen. Han ønsket en viktigere rolle enn han hadde fått. Han ønsket intet mindre enn å overta Skaperens plass: «Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.» (Jesaja 14:14) Hans ambisjoner truet med å velte hele samfunnsordningen i universet. Hvor mye Gud enn ønsket at Lucifer skulle få leve et liv han trivdes med, var dette tanker som var umulig å gjennomføre. Han var en skapning. Han var ikke Skaperen, og kunne aldri bli det.

Bibelens Historie forteller at Lucifer til slutt måtte vises bort fra Guds nærhet. Han fant gehør for sine tanker blant mange av Guds engler, og de ble med ham i opprøret mot Skaperen. Mytteriforsøket spredte seg videre til jorden ved det som er best kjent som syndefallet. De første menneskene hadde fått en fullkommen verden å leve i, men valgte å lytte til Guds motstander fremfor å tro på ham som hadde gitt dem livet.

Den lidelsen vi har vært vitne til siden er kommet som et resultat av bruddet med Gud. Skaperverket er kommet i ulage, og Gud arbeider for å vinne sine skapningers lojalitet og kjærlighet tilbake. Begivenhetene i Jesu liv er tyngdepunktet i denne Historien. Ved Jesu liv, død og oppstandelse har Gud åpenbart sin godhet og hengivenhet til menneskene; han har sonet for menneskenes synd; han har vist at døden er beseiret og ikke trenger å ødelegge vår fremtid. Historien har vist hva opprør fører til. Ikke fordi Gud knuser opposisjon, men fordi hans plan for universet er den beste. Invitasjonen til et meningsfullt liv sammen med Skaperen er igjen sendt ut, også til oss som aldri har opplevd paradiset.

Håndbok til livet
Bibelen er ikke en bok skrevet for moralister og intolerante mennesker. Den er heller ikke skrevet for uvitende og naive som ikke takler livet uten sin overtro. Bibelen er skrevet for å gi forståelse, tro på livet og mening med hverdagen, tro på fremtiden. Den er skrevet for å gi oss mye av det moderne mennesker føler de mangler.

Paulus ser frem til den dagen han skal møte sin Skaper: «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» (1 Korinterbrev 13:12) Bibelen gir oss ikke det endelige fasitsvaret på alle livets mysterier, men den setter oss på sporet og viser oss veien til Skaperen. Med Bibelen som veiviser vil vi finne Ham som har svarene vi ofte leter etter.

Bjørn Eivind Holm

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Her skal vi si litt om hver av de 66 bøkene og gi noen stikkord om hva du kan vente å finne der. I en slik kort oversikt er det vanskelig å bestemme hva man skal ta med, og dette er selvsagt ingen erstatning for selv å lese Bibelen. Men hvis du ønsker en liten orientering og "forhåndsvisning" av hva de forskjellige bøkene handler om,...
Les mer
Jødene regner tiden fra jordens skapelse, som ifølge deres tradisjon var 3761 f.Kr. (ifølge vår måte å angi tiden på). Altså er vi nå i år 5761. Men deres nyttår faller ikke sammen med vårt. Det neste jødiske nyttåret begynner mellom vår 17. og 18. september 2001, og da innledes altså det jødiske år 5762. Mange kristne har kommet...
Les mer
Powered by Cornerstone