Jødene regner tiden fra jordens skapelse, som ifølge deres tradisjon var 3761 f.Kr. (ifølge vår måte å angi tiden på). Altså er vi nå i år 5761. Men deres nyttår faller ikke sammen med vårt. Det neste jødiske nyttåret begynner mellom vår 17. og 18. september 2001, og da innledes altså det jødiske år 5762.
    
Mange kristne har kommet frem til en kronologi som ikke er så forskjellig fra dette – vi benytter jo tross alt en felles kilde i Det gamle testament. Ett system er det som ble utarbeidet av  erkebiskop Ussher (1580-1656 e.Kr.), som bl.a. finnes i den engelske King James oversettelsen. Men nyere forskning har vist at denne kronologien har sine problemer.

Det er mulig å sammenholde en del kronologisk informasjon fra Det gamle testamente med kilder utenom Bibelen. Dette gjelder spesielt perioden 893 til 666 f.Kr. For denne tidsperioden har vi nemlig kongelister fra Assyria med tidsangivelser som ser ut til å være ganske nøyaktige. For en del av dette tidsrommet finnes det også kongelister fra Egypt som er knyttet sammen med astronomiske utregninger (som kommer fra den egyptiske astronomen Ptolemeus), og der de assyriske og egyptiske listene dekker samme tidsrom, er det stort sett samsvar mellom de to.

For denne perioden er det altså mulig å knytte kronologisk informasjon fra Det gamle testamente til konkrete årstall som vi altså kan sette in i vår kalender. Men når vi går lenger tilbake, er det mange usikkerhetsmomenter, blant annet fordi det ikke synes å være et poeng i Bibelen å gi oss fullstendige ættelister og en fullstenidg kronologi slik vi tenker på det i moderne tid.

Men en ting er helt klart, og det er at Bibelen ikke gir oss grunnlag for en såkalt “lang kronologi”, det vil si at jorden skulle være millioner av år gammel slik noen påstår. Når mange kristne konkluderer at menneskehetens historie bare strekker seg over noen få tusen år, er dette i samsvar med det bildet Bibelen gir oss.

Adams ættetavle: Evangeliene etter Matteus og Lukas tar begge med Jesu ættetavle, men som du vet er det noen forskjeller mellom de to. I tidsperioden mellom David og Jesus, for eksempel – en periode på omkring 1000 år – tar Lukas med 15 flere generasjoner enn Matteus. Det er også andre forskjeller mellom dem.

Dette betyr ikke at det er “feil” i den ene eller den andre, men tyder sannsynligvis på at de brukte forskjellige systemer. For perioden fra David til Kristus ser Matteus ut til å følge den regjerende kongelige linjen, mens Lukas ser ut til å følge den ikke-regjernede grenen av den kongelige familien tilbake til Nathan, en av Davids andre sønner ved Batseba. Et annet moment er at uttrykket “far” i Bibelen ikke alltid står for den genetiske far, men også benyttes om forfedre, for eksempel bestefar, oldefar tippoldefar, osv. Dessuten er det en del variasjoner i manuskripttradisjonene hvor blant annet livslengden på personer som er nevnt ikke alltid er oppgitt likt.  Såvidt vi vet er det imidlertid ingen av Matteus’ eller Lukas’ samtidige som kom med noen innvendinger mot disse ættetavlene, slik at det er all grunn til å tro at den informasjonen de oppgir er korrekt.

Men heller ikke i Det nye testamente var det kronologi og årstall som var deres primære interesse. Derfor var det ikke et poeng for forfatterne å gi all den informasjon vi kunne ønske oss i dag for å konstruere en fullstendig kronologi ut fra våre forutsetninger. Det er en av grunnene til at selv forskere som har studert dette emnet svært grundig finner det vanskelig å tidfeste en del begivenheter og innrømmer at det finnes “huller” i kronologien.

Per W. Næsheim