Et av de hete tema i kristenheten i dag er spørsmålet om de homofiles plass i menighetene. Til alle tider har mennesker hatt behov for å sette grenser og å tøye grenser. Hvordan skal en kristen forholde seg til en homofil? Sier Bibelen noe om dette tema?

Ja, Bibelen sier noe om homofili. Vi kan begynne i Det gamle testamente (GT). «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom». . . «For alle som gjør slike avskyelige gjerninger, alle som finner på slikt, skal utryddes av sitt folk.» (3 Mosebok 18,22.29).

Det er vel ingen tvil om at dette er harde bud. Det nye testamente (NT) er ikke mildere i tonen: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» (1 Korinterbrev 6:9-10). Her går Paulus lenger enn GT. Også livet i Guds rike skal tas fra den praktiserende homofile.

Utryddelse
Det er lite debatt om hva Bibelen sier om homofili i praksis. Debatten dreier seg i hovedsak om hvordan vi skal forstå og anvende tekstene. Er menigheten forpliktet til å følge Bibelens ord? I GT leser vi at disse personer skal «utryddes av sitt folk». Det er en stund siden en menighet hadde slike rettigheter. Det er derfor i vår tid en uakseptabel løsning. Har du lagt merke til hvem andre som «skulle utryddes av sitt folk»? Det var et vidt spekter av overtredelser som skulle ha denne straffen. Vi kan nevne den som ikke var omskåret (1 Mos 17,4), den som laget kryddersalve eller røkelse maken til den som ble brukt i tempeltjenesten (2 Mos 30,33.38), den som vanhelliget sabbaten (2 Mos 31,14), den «urene» som spiste offerkjøtt (3 Mos 7,20-21), den som spiste fettet av offerdyr eller spiste blod (3 Mos 7,25.27), ved samleie med kvinner som hadde menstruasjon skulle begge utryddes (3 Mos 20,18), den som ikke fastet på forsoningsdagen (3 Mos 23,27-30), den som ikke holdt påske om han kunne og den som spottet Herren (4 Mos 9,13; 15,30). Mange av oss ville ha lite å stille opp med i denne sammenhengen. Å stenge mennesker ute fra Guds rike, som NT nevner, er, så vidt jeg forstår det, ikke en makt noen menighet eller menneske kan tilta seg. Det er en makt som tilkommer Gud (Matt 7,1; Luk 6,37; Apg 17,31; Rom 14,13; 1 Kor 4,5). Hvordan skal da menigheten forholde seg til homofile?

Vi har sett at teksten i NT ikke nevner bare praktiserende homofili, men også andre handlinger som regnes for å være uakseptable. Hvordan behandler vi disse kategoriene? I rettferdighetens navn må vi behandle dem likt siden de er nevnt i sammenheng. Hvordan behandler vi de grådige, ekteskapsbryterne, tyvene, spotterne eller drukkenboltene eller ransmenn? i våre menigheter? Det er mer enn én måte å rane på. Det er ikke bare dem som slår ned gamle mennesker på gaten som er ransmenn/kvinner.

Gradering av synd
Det viktige poenget i kristen sammenheng er at praktiserende homofili, i følge Paulus, ikke er en verre synd enn ekteskapsbrudd eller ran, osv. Dermed må vi ha en lik behandling av mennesker som er i en eller flere av disse kategoriene. Dessverre er det ofte ikke slik vi gjør det i praksis. Vi har en tendens til å gradere lastene/syndene på en annen måte enn det Bibelen gjør. Som bekjennende kristne er vi i så fall på tynn is, for det er ikke i harmoni med hva Bibelen sier.

Bibelen gir oss grunn til å reagere på handlinger som er i strid med Bibelens lære. Paulus nevner dette spesielt i forbindelse med menigheten i Korint, hvor han ber dem om å reagere på seksuell synd (1 Kor 5,1-13). I dette tilfellet skulle Korintermenigheten ikke lenger ha noe å gjøre med vedkommende.

Sykehus for syndere
Menigheten beskrives til tider som et «sykehus for syndere». Vi er alle i behov for et slikt sted ettersom vi alle er nettopp syndere. Riktignok på ulike områder, men syndere likevel. Tordensønnen Johannes (Mark 3,17) var en nidkjær disippel som ville utslette en by fordi innbyggerne ikke ville la Jesus overnatte der (Luk 9,54). Når vi leser hva han skriver til menigheten etter at han er blitt en eldre mann, finner vi en pekepinn på hvordan vi skal behandle syndere. «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» (1 Johannes brev 4,7-11).

Jeg er så heldig å ha søsken. Det er trygt å ha familie og det gjør godt, for familien bryr seg om deg uansett hva du gjør. Det er ikke alt våre søsken gjør vi er enige i. Det er ting de gjør eller sier som vi tar direkte avstand fra. Men vi er glad i dem likevel. Det er blitt sagt om Jesus at han elsker synderen men hater synden. Det er nok en riktig beskrivelse av ham (Matt 9,10-13).

Hvordan skal da menigheten forholde seg til homofile? Følg Bibelens ord. Elsk dem som søsken. Vi tar avstand fra deres homofile handlinger, men aksepterer dem som mennesker. Vi må følge Jesu eksempel og ta avstand fra all synd, men elske synderen. Det kan være vanskelig å finne denne balansen, men det er målet vi må arbeide mot.

Øyvind Gjengsto