«Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» (Jesaja 65:17).

En gang skal alt bli nytt. Vi kunne virkelig trenge en ny atmosfære og en ny jord i vår tid. Fredsprisvinner Al Gore minnet oss på den klimakrisen verden står overfor i sitt nobelforedrag.

«De fremstående vitenskapsmennene som det er mitt livs største ære å dele denne prisen med, har stilt oss overfor et valg mellom to ulike fremtider - et valg som i mine ører høres ut som ordene til en profet fra tidligere tider: ’Liv eller død, velsignelser eller forbannelser. Velg derfor livet, slik at både du og ditt avkom får leve’.»*

Kristne må engasjere seg
Hvor alvorlig trenger kristne å ta trusselen om klimaødeleggelse? Hvis Gud skal skape alt nytt, behøver vi da å bry oss om hvordan det går med jorden? Svaret er at det er av avgjørende betydning for en kristen å engasjere seg for å bevare jorden, og Bibelens første sider gir et klart svar på hvorfor.

Bibelen begynner med en Gud som skaper en verden. Verden er ifølge Bibelen ingen tilfeldighet. Gud har jobbet hardt og målrettet for å frambringe den, og han har gitt skaperverket en iboende verdi. «Gud så på alt det han hadde skapt, og det var overmåte godt.» (1 Mosebok 1:31). Overforbruket av naturressurser, forurensingen av miljøet, ødeleggelsen av økosystemer, er voldtekt av en verden som Gud elsker. I tillegg forteller Bibelen at menneskene har et forvalteransvar for verden. «Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden.» (1 Mosebok 1:28). Men menneskene har vist seg å være dårlige forvaltere av skaperverket, og Al Gore siterer profetene med rette, for han går i deres fotspor i å advare om ødeleggelse av jorden.

Forvalteransvar
Jesaja skrev for 2700 år siden en alvorlig advarsel om en kommende ødeleggelse av jorden, en omvendt skapelse. «Se, Herren gjør jorden tom og legger den øde.» (Jesaja 24:1). Bibelens første kapittel handler om en tom verden som fylles med liv, Jesaja forteller at den samme verden en dag skal tømmes for liv. «Øde, ja øde skal jorden bli, den skal herjes og plyndres.» (Jesaja 24:3). Bibelen advarer om at kaoset som hersket før Gud grep inn og skapte, igjen skal oppsluke jorden, fordi de som bor på den herjer og plyndrer den. Som innbygger av verden oppfører vi oss som om vi er på hærferd. Vi hugger ned skogene, vi brenner opp oljen og gassen, vi graver ut mineralene, vi fisker havet tomt, vi utrydder dyrearter, og vi sprer gift i vannet.

Jesaja og Al Gore står skulder ved skulder i å beskrive ødeleggelsen av jorden, men så går Jesaja dypere og avslører grunnproblemet. Jorden er blitt vanhelliget, eller forurenset av dem som bor på den. «For de har overtrådt lover, satt forskrifter til side og har brutt den evige pakt.» (Jesaja 24:5).

Lovene om forvalteransvar, de forskriftene Gud har gitt for å leve i harmoni med skaperverket, er brutt. Menneskene er i opprør med den Gud som skapte verden. Det er grunnen til at verden går under, sier profeten.

Ganske snart vil vestens mennesker skjønne hva vi har gjort. Da vil vår tids kjøpefest snus til sorg. «Vinen tørker bort, vintreet visner, alle som var glade, sukker.» (Jesaja 24:7). Profeten beskriver verden som en feststemt by som plutselig er kastet ut i kaos. «Den øde byen ligger knust, hvert hus er stengt så ingen slipper inn. I gatene klager de fordi de ikke har vin; all jubel er blitt borte, gleden er forvist fra landet.» (Jesaja 24:10-11). Jesaja forutsier at hvis opprøret mot Gud får fortsette betyr det slutten for vår blå klode. «Jorden sprekker og revner, jorden vakler og knaker, jorden skaker og skjelver. Jorden raver som en drukken mann og svaier som vaktmannens skur. Synden ligger tungt på den, den faller og reiser seg ikke mer» (Jesaja 24:20).

Gladmelding
Men midt i håpløsheten kommer profeten med et budskap om håp. Det finnes noen som kan redde situasjonen, nemlig de som tilber Gud. Ikke akkurat hva offentligheten ville sagt om kristne i dag. «Noen stemmer i og jubler over Herrens velde. De roper av glede i vest: Dere i øst gi Herren ære! Pris navnet til Herren Israels Gud, på øyene og kystene! Fra jordens ende hører vi sanger til den rettferdiges pris.» (Jesaja 24:14-16).

I sentrum av Jesu evangelium ligger en oppfordringen om å ta Gud som har skapt verden, på alvor, og igjen begynne å leve i pakt med ham og skaperverket.

«Dere er jorden salt... Dere er jordens lys...» Sa Jesus til sine disipler (Matteus 5:13-16). Det er kristne som skal undervise verden i bærekraftig livsstil. I bergprekenen (Matteus 5-7) tar Jesus for seg de grunnleggende problemene som raserer verden, vold, begjær, og grådighet etter penger. En slik verden er i Jesu øyne bygd på sand, og er dømt til å gå under. Jesu alternative verdier er derimot som sikker fjellgrunn. Kjærlighet, godhet, uselviskhet og tillit til Gud, er Jesu byggesteiner for en ny verden. Det er den kristnes oppdrag med ord og handlinger å bygge en ny verden. Jorden skal fornyes, en dag skal allting bli nytt, og denne dagen starter i dag.

En stor jobb ligger foran oss. Hver enkelt av oss må tenke nøye gjennom hvordan vi forvalter den tid og de penger som er gitt oss, slik at ikke verden raver under vekten av våre handlinger. Sammen må vi la våre stemmer høres i media, i opinionen, og i politiske sammenhenger. Vi må kreve nye lover og retningslinjer, både fra nasjonale og internasjonale organer for å beskytte Guds skaperverk. Vi må kreve av selskaper at de tar klima og miljø på alvor i sin forretningsdrift. Kristne kan ikke lenger være stille, det er tid for et høyt rop! Gode nyheter til en verden som trenger en ny start. 

Svein Are Lund

* Nobelforedrag av vinner av Nobels Fredspris Al Gore, Oslo, 10. desember, 2007