Aldri har Maria vært mer populær, aldri har flere mennesker bedt til henne og lyttet til hva hun sier. Ikke siden det første århundre har så mange møtt henne personlig ... Hva er det som skjer?

24. juni 1981 hevdet noen barn i den avsides landsbyen Medjugorje i Bosnia-Hercegovina at de hadde sett Jomfru Maria på en åsrygg utenfor byen. Dagen etter så de henne igjen og hun innledet en samtale med dem. Det viste seg at hun var interessert i daglige møter med barna, og ryktene spredte seg raskt. Alt på den femte dagen hadde det samlet seg over 15 tusen pilegrimer fra hele Jugoslavia. De kommunistiske myndighetene visste ikke hva de skulle gjøre. Barna ble truet av politiet og sendt til lege og psykiater, som hverken fant spor av sinnssykdom eller narkotika. Så fikk den skeptiske sognepresten også et syn, og “galskapen”, som myndighetene kalte det, bredte seg. I to uker tordnet aviser, TV og radio mot bedrageriet i Medjugorje — med det eneste resultat at enda flere strømmet til landsbyen, nå også fra utlandet. Sognepresten ble fengslet, væpnede styrker sperret veien til fjellet der Jomfru Maria hadde vist seg, men ingen ting kunne holde pilegrimene borte fra seerne i Medjugorje. Til slutt gav myndighetene opp.

De unge seerne er blitt voksne nå, og de har ikke lenger daglige syner, men Maria åpenbarer seg fremdeles av og til, og et møte med en av ungdommene hører med til et vellykket besøk i Medjugorje. Hvert år kommer over en million mennesker til landsbyen — katolikker, muslimer, lutheranere, pinsevenner; prester og lekfolk og nysgjerrige turister. Folk fra alle sosiale lag og alle religioner valfarter til Medjugorje på jakt etter mysteriet, det hellige og det overnaturlige. Mange forteller om sterke åndelige opplevelser, mirakler, omvendelser, åndelig fornyelse og en særegen økumenisk fellesskapsfølelse. Vitenskapsmenn som studerte barna under ekstasen, slo fast at de hverken reagerte på lyd, berøring eller lys. Seerne blunket ikke så lenge seansen varte, og når de snakket, kom det ingen lyd fra stemmebåndene. På sogneprestens kontor ligger over 400 legeerklæringer fra syke som er blitt helbredet.

En lang tradisjon
Maria-åpenbaringer går tilbake til det tredje århundret. Over 20 tusen åpenbaringer skal ha funnet sted de siste tusen årene. Utallige legender forteller om hvordan Maria har hjulpet krigshærer, riddere, prester, munker, nonner, fattige og nødlidende fra alle samfunnslag. Noen åpenbaringer har også blitt ledsaget av mirakler og konkrete budskaper til befolkningen eller de geistlige. I kjølvannet følger gjerne omvendelser og pilegrimsreiser. Ifølge legenden om vår frue av Guadeloupe i Mexico, omvendte flere millioner skeptiske indianere seg på grunn av Mariaåpenbaringen og miraklene i 1531. Fremdeles er Guadeloupe et av Latin-Amerikas helligste steder.

Den katolske kirke er meget tilbakeholdende med å godkjenne eller fordømme Maria- åpenbaringer. Bare åtte har fått full anerkjennelse. Blant de mest kjente finner vi Guadeloupe, Fatima i Portugal og Lourdes i Frankrike. Medjugorje blir fremdeles undersøkt av en kommisjon som til nå ikke har blitt overbevist om at det foregår noe overnaturlig. Men den lokale biskop kan likevel tillate og oppmuntre folk til å møtes ved åpenbaringsstedet for å gi uttrykk for sin tro. Når alt kommer til alt: Hva kan være galt med at folk samles for å be og gå til messe? Dette er en fornuftig løsning som har vært brukt flere steder. Der budskapene ikke strider mot kirkens lære, og det ikke kan påvises bedrag, kan kirken tillate private pilegrimsreiser, selv om den ikke går god for hendelsen. På slike steder sørges det også for kirkelige tjenester til de mange pilegrimene.

Flere og flere ser henne
I løpet av de siste 160 årene har det vært en markant økning av antall rapporterte Maria-åpenbaringer. Internettsiden til International Marian Research Institute har allerede en liste med 380 påståtte åpenbaringer bare i vårt århundre, komplett med årstall, sted og hvem som fikk synet. Under det andre vatikankonsil vedtok teologene at man skulle tone ned Marias rolle. Det ville gjøre katolisismen mer spiselig for de andre kirkesamfunnene. Men situasjonen har forandret seg totalt. Paven selv taler så ivrig for Maria at det vekker bekymring blant kirkens teologer, og på grasrotplan virker Maria-åpenbaringene som en magnet både på protestanter og muslimer. Bladet Inside the Vatican kommenterer at det er “som om en høyere autoritet har besluttet at Maria skal æres, på tross av rasjonelle teologers motforestillinger.”

Budskapene
I Naju i Korea har Julia Kim siden 1985 mottatt budskaper fra Maria, og da Mariastatuen hennes i 1992 begynte å gråte blod, og fortsatte med det i nesten to år, vakte det ikke liten oppsikt. Også andre mirakler fant sted. Naju skal visstnok inngå i Marias plan om verdensomspennende omvendelser, og det sentrale i denne frelsesplanen er nattverden, mener tilhengerne av åpenbaringene. Maria sørger over at så mange ikke lenger tror på Jesu virkelige nærvær i nattverden. Mennesker må omvende seg fra sin lunkenhet og vise mer hengivenhet overfor Jesus i nattverden.

Den 6. juli 1973 begynte en Mariastatue i et kapell i Akita, Japan, å blø. Den fortsatte med det helt til 6. september. To år senere gråt den samme statuen igjen. Her, som i mange andre tilfeller, valgte Maria et talerør og gav beskjed om hvilke forferdelige straffedommer Gud ville sende hvis ikke menneskene omvender seg og gjør bot. “Be veldig ofte bønnene i rosenkransen. Jeg alene kan fremdeles frelse dere fra prøvelsene som venter. De som stoler på meg, vil bli frelst,” forkynte Maria gjennom Agnes Sasagawa.

I november 1981 fikk syv seere i Rwanda sitt første av flere syn som advarte om død og fordervelse hvis ikke folket vendte seg til Gud. De ble vist “et tre i flammer, en elv av blod og mange forlatte halshugde lik.” Boken dette sitatet er hentet fra, The Final Hour, kom ut to år før helvete brøt løs i landet.

I Garabandal i Spania viste Maria seg for fire småjenter og gav blant annet følgende beskjed: “Vi må ofre mye, gjøre bot ofte, og gå ofte til messe, men først og fremst må vi leve gode liv. Hvis vi ikke gjør det, vil …, en stor straffedom komme over oss.”

Budskapet om verdens ende går som en rød tråd gjennom de fleste Maria-budskapene. Jesu gjenkomst er nær. Mennesker og nasjoner må omvende seg, tro, gjøre bot, forsone seg med hverandre — ellers vil katastrofen ramme med full kraft. I Medjugorje påtalte hun allerede i 1983 splittelsen mellom ortodokse serbere og muslimer. Hun framhevet at man ikke kan være en sann kristen hvis man ikke respekterer andre religioner — alle religioner. “Fred, fred, fred,” var hennes første budskap til barna og hun kalte seg senere “fredens dronning”. Budskapene i Medjugorje formaner også til bønn og bibelstudium: “Jeg ber dere om at dere hver dag leser Bibelen hjemme hos dere selv. Den skal ligge på et synlig sted, slik at den kan inspirere til lesning og bønn” (18.10.84). “Mest av alt ønsker jeg at dere skal bli et gjenskjær av Jesus, så dere kan lyse opp i denne vantro verden som ligger i mørke.” (5.5.86).

Skepsis?
Det er mye i disse budskapene alle kristne kan slutte seg til, men de inneholder også elementer som en protestantisk nordboer har vanskelig for å svelge. Maria har helt opplagt konvertert til katolisismen siden Jesu tid. Hun framhever stadig nattverd-mysteriet, kjernen i katolisismen. Hun oppfordrer oss til å be rosenkransen, gå ofte til messe og til å mildne Guds vrede med faste og gode gjerninger. Nåden mottas gjennom sakramenter og gjerninger. Maria oppfordrer også til bønn for de døde, og nåde kan overføres fra dem som har mye til dem som har lite. Flere av visjonærene har også hatt skremmende åpenbaringer av skjærsilden.

Her hjemme har vi de siste 500 årene hatt en litt annen forståelse av frelsen, nåden og de helliges samfunn. Nåden er ingen handelsvare som kan byttes og overføres. Vi tar imot den ved tro alene. Jesus alene er vårt håp og vår mellommann, og Skriften alene er rettesnor for liv og lære. Gode gjerninger er ikke en betingelse for nåde og frelse. Soningen for vår synd ble fullbrakt på Golgata, og må ikke gjentas hver dag i messeofferet. Ingen steder i Bibelen leser vi om Marias ubesmittede unnfangelse eller vedvarende jomfruelighet, hennes himmelfart, skjærsilden, helgener eller bønn for døde. Derimot uttaler Paulus en forbannelse over alle som forkynner et forvrengt budskap. “Men om vi selv, ja om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet” (Gal 1,8).

Budskapene er et av de vesentligste aspektene ved Maria-åpenbaringene. Vi kan ikke godta at disse budskapene kommer fra himmelen, uten å fornekte både Luther og reformasjonen og gå tilbake til den katolske sakramentale forståelsen av nåden. Protestantiske pilegrimer føler ofte en sterk dragning til katolisismens gudstjenestemystikk; den norske kirke blir anklaget for å ha mistet sansen for mysteriet og det overnaturlige. Kanskje er det en kime av sannhet i denne anklagen. Sikkert er det i hvert fall at mange føler en dragning mot det mystiske som ikke blir tilfredsstilt i statskirkens liturgi, og nordmenn søker det overnaturlige i karismatikken, i katolisismen, i det okkulte, og i den senere tid også i pilegrimsreiser til hellige steder. Hva har vel Romerbrevet eller Luthers katekisme å stille opp mot et ekte møte med det hinsidige?

Bibelen alene?
Det er ikke likegyldig hva man tror om Gud og frelsen. Det har på sikt store konsekvenser for både livsstil og følelsesliv og den rådende filosofi vil påvirke alle aspekter av samfunnet. Bibelen forteller gang på gang at overnaturlige tegn vil forføre den siste generasjon. Store tegn og under vil føre mennesker bort fra sannheten om Gud. Når mennesker mister kjærlighet til sannheten, vil de bli forført (Matt 24, 24.25; 2 Tess 2, 9.10; Åp 13, 13.14). Denne profetien er i ferd med å gå i oppfyllelse. “Sannhet” brukt om kristne dogmer er blitt et bannord. Bare fanatiske fundamentalister tror de har funnet sannheten. Samtidig veller en synkretistisk-mystisk religionsbølge over det materialistiske Vesten. Den romersk katolske kirke vurderer Maria-åpenbaringene ut fra Bibelen og en 2000 år lang tradisjon. Protestanter godtar bare Bibelen som autoritet. Men i folkereligiøsiteten er det blitt slik at mange — katolikker, protestanter og andre — godtar hva som helst, bare det føles godt.

For den katolske kirke betyr Maria-åpenbaringene omvendelser, vekst og fornyelse. Vi som ikke har planer om å konvertere med det første, tillater oss, med all respekt, en viss skepsis.

Harald Giesebrecht i Tidens Tale, 3/98