En ny fase av kampen mellom godt og ondt blir vist for Johannes: Guds ords kamp mot verdens voksende ateisme. De to vitnene = de to oljetrærne = de to lysestakene. Disse to opplysningene gir oss et godt nok grunnlag å dømme ut fra. I Sak. 4,11-14 blir de samme to oljetrærne brukt som et bilde på Guds ord, og i Sal.119, l05.130 sies det at Guds ord er en lykte for vår fot og et lys for vår sti. De to vitnene er derfor Guds to vitner om Jesus Kristus, hans Messias (Joh.5,39), nemlig Det gamle og Det nye testamente. Disse to er det som har makt til å stanse himmelens regn (5 Mos 11, 16.17; 1 Kong 16 og 17) og til å gjøre vannet til blod (2 Mos 7,20; Åp 16, 3.4.) I 1260 år skulle de ”profetere i sekk.” I denne perioden regjerte den katolske kirke i den religiøse verden, og den fortrengte gudsordet. Forkynnelsen ble bundet opp i latin, et språk som menigmann ikke forsto. Forsøkte noen å oversette bibelen til et språk som folket forsto, ble dette utført med fare for livet. På denne måten forsøkte kirken å skjule sin falske lære. Gudsordet ble holdt borte fra fo1k.

Mot slutten av denne perioden ble imidlertid motstanden fra “Dyret i avgrunnen” (Djevelen) enda kraftigere. Da han så at hans første angrep hadde mislyktes, idet reformasjonen kom og satte nytt liv i bibeloversettelse og bibellesning, bestemte han seg for å iverksette plan nr. 2. Det landet hvor dette skulle skje, blir åndelig sett sammenlignet med Egypt. Den Franske holdning til reformasjonen og himmelens Gud under revolusjonen er et nøyaktig motstykke til Faraos reaksjon overfor Moses, da han sa:” Hvem er Herren?” (2 Mos 5,2.). Han lot som om han ikke kjente ham. Slik ville også franskmennene glemme Gud på den tiden da de avsatte all kristen tro og innsatte “fornuftens gudinne”. De ga avkall på alt som het bibelkunnskap og tro, og ville vie seg til ”rasjonalismens tjeneste”. Med dette falt folkets moral ”over natten” og livet ble et mareritt. Mange ble drept og blodet fløt. Ingen var trygge. I Paris (Sodoma) bar folk plakater med innskriften: “Tilintetgjør Nidingen” (Jesus Kristus). Åndelig sett var det her han ble korsfestet. Men folket var så glad nå når de fikk utfolde seg slik de ville, uten å få dårlig samvittighet, at de sendte hverandre gaver.

Det var i 1793 at de kristne helligdager og sjudagers uken ble avskaffet. I november dette året ble biblene brent og den 3½  dag lange perioden begynner(= 3½  år i profetisk tid). Etter 3 år skjønte lederne at det kom til å ende galt, og fattet en beslutning om å gjeninn-sette kristendommen. Lesning av Bibelen måtte til for å gjenopprette ro og orden. Men merkelig nok lå den beslutningen ”på bordet” i 6 måneder før den ble effektuert. I juni 1797 ble den offentlig kunngjort, og Guds ord ble på ny opphøyd. Ukesyklusen vendte tilbake og alt ble normalt.

Vitnene  blir  hedret
Den nøyaktige oppfyllelsen av Bibelens profeti om de to vitnene hadde en enorm effekt på jordens befolkning. Når så paven også falt året etter, ble virkningen ytterligere forsterket, folk ble redde og interessen for Bibelen steg i nye høyder. I 1804 ble den Den britiske bibelforeningen stiftet og i 1816 den Amerikanske. Bibeloversettelser i alle varianter begynte å komme fra trykkeriene. En eksplosiv utvikling skjedde på dette område fra nå av. Det fantes ca. 100 bibeloversettelser på dette tidspunkt. I dag er det mere enn l600.

Det var store uroligheter i Europa på den tiden. Jordskjelvet som står omtalt i vers 13 må ses som symbol på dette. Mange mennesker ble drept og det kom frykt over andre. Grunnlaget for en stor vekkelse ble lagt. Den store adventvekkelsen oppsto med sitt tidsbestemte budskap. Dette budskapet går ut over jorden i dag. Det er Guds siste advarsel til menneskene på jorden. Den syvende engel vil snart blåse sin basun.