Johannes’ åpenbaring omtaler Guds segl blant annet på følgende vis:

Åp 7,2-3: «Og jeg så en annen engel, som steg opp fra soloppgangen, og som hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: 3 Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på vår Guds tjenere i deres panner.»

Åp 9,4 Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl på sine panner.

Bibelen forteller hva dette seglet er:

Ef 4,30: «Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.»

Vi ser at Den hellige ånd er Guds segl. Han har flere oppgaver. Følgende er Jesu egen oppsummering av hans funksjon:

Joh 16,8: «Og når han (Den hellige ånd) kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom.»

Han skal vise oss vår synd, informere om hvordan vi kan bli rettferdige for Gud, og han skal informere og minne om dommen som kommer. Johannes forteller hva synd er:

1 Joh 3,4: «Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd.»

Den hellige ånds første oppgave er altså å vise oss vår synd og lede oss til å følge Guds lov. Det budet i Guds lov som omtales som et tegn mellom Gud og hans folk er hviledagsbudet:

Esek 20,20: «Hold mine sabbater hellige! De skal være til et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg, Herren, er deres Gud.»

Så når Gud setter sitt segl på mennesker er det ved å fylle dem med sin Ånd slik at de kommer i harmoni med hans vilje slik den uttrykkes gjennom loven. Det spesielle tegnet han har satt i tibudsloven uttrykkes gjennom hviledagen, tegnet på at han er skaperen som alle bør tilbe. Derfor skal det forkynnes et spesielt budskap i tiden like før Jesu gjenkomst om å tilbe Gud som skaper:

Åp 14,6-7: «Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. 7 Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!»