Hva er det? Når finner den sted? Hvordan kommer det til uttrykk i den troendes liv?

Jeg har av og til blitt omtalt som ”karismatisk” fordi jeg i gudstjenesteledelse og forkynnelse har lagt vekt på Den hellige ånd, bønn, lovsang og tilbedelse. Noen bruker ordet karismatisk som en merkelapp på alt en ikke liker åndelig sett.

Definisjon av ordet karismatisk
Ordet ”karismatisk” blir ofte brukt om en person som tror at en kristen må søke en post-kristen opplevelse kalt ”åndsdåp” som blir bekreftet ved tungetale.

Ifølge den definisjonen er jeg ikke karismatisk. Jeg tror ikke at Bibelen sier vi skal søke etter en spesiell åndelig opplevelse som blir bekreftet ved tungetale.

Men jeg tror på åndsdåp, og jeg tror det er på høy tid at vi underviser og taler mer over dette emnet.

Jeg sier det fordi jeg tror det er en ”Hellig Ånd fobi” blant mange kristne. Mange kristne ledere har tatt sterk avstand fra de mest ekstreme karismatiske bevegelser, og har kanskje kommet i skade for å “hive ut babyen med badevannet”.

Resultatet er at temaet Den hellige ånd har blitt tabubelagt. Følgelig har Ånden blitt slukket og vi har endt opp med kraftløse medlemmer og menigheter.

Tragisk nok vil mange kristne i dag måtte gi det samme svar på Paulus sitt spørsmål som disiplene i Efesus: "Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til troen?" Men de svarte: "Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd" (Apg 19,2).

Typer dåp
Heb 6,1.2: ”La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom” (1988 overs.).

Her finner vi en liste over de elementære læresetninger. De blir sett på som grunnvollen i den kristne tro. Det er som om Paulus ønsker å si: ”Nå er det på tide å komme seg videre”.

En av de grunnleggende kristne læresetninger i denne listen er ”dåpen”. Ordet ”dåp” står i flertall, noe som indikerer at dåpen har flere aspekter ved seg.

Bibelen taler om dåp i vann, dåp med Den hellige ånd og dåp med ild. Døperen Johannes sa det helt klart: ”Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild”( Matt 3,11).

Da jeg vokste opp hørte jeg mange taler om dåp i vann, men lite om dåp med Den hellige ånd og ild. Vi kan ikke vente å ”gå videre mot det fullkomne”, hvis vi ikke har dekket de mest elementære ting.

Den hellig ånds dåp I
Jeg tror det kan være riktig å snakke om tre typer åndsdåp. Den første skjer ved omvendelsen.

Bibelen lærer at Den hellige ånd er Guds evangelist som trekker de ikke-troende til Jesus (Joh 16,7-11). Når en person aksepterer Åndens vitnesbyrd om Jesus, beveger Ånden seg fra ren ytre påvirkning til å flytte inn i den troende (1 Kor 3,16). Ånden blir Jesu ”bursdagsgave” til det nye, gjenfødte barn av Gud. Når Ånden flytter inn blir personens kraftløse eller døde ånd gitt nytt liv (Apg 2,38), personen blir merket med et segl, Den hellige ånd (Ef 1,13-14), og blir gitt minst én nådegave (1 Kor 12,7).

Den hellige ånds dåp II
Ef 5,18 ”Drikk dere ikke fulle på vin; det fører til utskeielser. Men bli fylt av Ånden,...”

Denne teksten tror jeg taler om det samme som det Jesus tenkte på da han sa at han ønsket at vi skulle bli så fylt av Ånden at Ånden vil renne ut fra oss som ”strømmer av levende vann” (Joh 7,37-39). Å bli døpt i Ånd betyr å bli neddykket i Ånden til et slikt punkt at Ånden tar over styringen av våre liv – våre tanker, våre ord og handlinger. Det er én ting å tillate Den hellige ånd å bo i oss, - det er noe helt annet å la Ånden lede oss. Mange kristne ser på Den hellige ånd som en litt brysom leieboer. Det er noe helt annet å la Ånden få overta styringen av huset. Vi må ta imot Jesus både som Frelser og Herre.

Betydningen av å bli ”åndsfylt”
Å bli døpt i Den hellige ånd betyr at du blir fylt med Ånden. Denne dåp i Den hellige ånd kan finne sted samtidig som omvendelsen, men ofte finner den sted på et senere tidspunkt. Den kommer som et resultat av å vandre med Jesus i lydighet etter hans vilje.

Denne dåp kan være en trinnvis erfaring over lengre tid, idet et menneske overlater mer og mer til Herren. Det kan også være en uventet opplevelse, som et resultat av en større livskrise som driver personen til full overgivelse.

Det kan også være en erfaring som skjer flere ganger. Poenget er at vi er alle som skjøre leirkar. Vi kan være fylt av Ånden på et gitt tidspunkt, men hvis vi forsømmer vårt åndelige liv kan vi rote oss bort fra Gud og slukke Ånden og gjøre Den hellige ånd sorg (Ef 4,30).

Omvendelse vil da bringe oss tilbake til Gud der vi på ny får frigitt kraften av hans Ånd i oss. Slik kan vi på ny erfare dåpen i Den hellige ånd. Den eneste måten vi kan forbli fylt av Ånden er å holde oss nær til kilden, Jesus Kristus. Les bare hva som står i Heb 12,1.2: ”Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.”

Den hellige ånds dåp III
Det tredje trinn i Åndsdåpen innebærer en spesiell salvelse som Gud gir en person for å utruste til tjeneste.

Jesus ble salvet slik ved sin dåp i vann (Matt 3,13-17). For apostlene skjedde det på pinsedagen (Apg 2). Paulus fikk denne spesielle salvingen på et bønnemøte i Anitiokia, seksten år etter sin omvendelse på veien til Damaskus. La oss lese om denne spesielle begivenheten i Apg 13.1-4:

“I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas og Simeon med tilnavnet Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, pleiebror til landsfyrsten Herodes, og dessuten Saulus. En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: "Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til." Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise. Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro til Selevkia og seilte derfra til Kypros.”

Dette er den form for salving jeg ber om hver gang jeg skal holde et bibelstudium, foredrag eller preken. Det er den form for salving jeg ba om da jeg skulle skrive dette referatet. Det er den salving hver person som ønsker å gjøre noe for Guds rike skulle be om, enten det gjelder å preke, undervise, lede ut i et lovsangsteam eller utføre andre oppgaver i menigheten.

Tegn på at en person er åndsfylt
Hva er beviset på at en person er åndsfylt? Det er i hvert fall ikke at en taler i tunger, slik noen sier. Paulus sier klart at det ikke er gitt alle å tale i tunger (1.Kor 12,30). Ikke noe sted i Bibelen blir vi oppmuntret til å streve etter tungetalens gave. Det største kjennetegnet på et åndsfylt liv er ikke en spesiell nådegave. Det er Åndens frukt: “ ... kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse” (Gal 5,22.23).

Det kan sies om mange kristne ledere at de var fylt av Guds Ånd, men likevel aldri talte i tunger – personer som Martin Luther, John Wesley, D.L. Moody, C. S. Lewis og Ellen G. White – for bare å nevne noen.

Et kall til vekkelse
Den kristne menighet startet med en stor utgytelse av Guds Hellige Ånd (Apg 2). Bibelen sier at før Jesu gjenkomst skal det på ny komme en mektig utgytelse av Ånden (Joel 2, 28.29). Nå er tiden til å berede seg for ”senregnet”. Vi trenger å åpne oss for Den hellige ånds ledelse. Vi trenger å frigi Åndens kraft i våre individuelle liv og i menigheten. Vi trenger å lage rom for Den hellige ånds vitale rolle som Guds kraftkilde til alle anstrengelser for å fremme utbredelsen av Guds rike.

Men i den prosessen må vi vokte oss for å legge for stor vekt på spesielle nådegaver på bekostning av fruktene av Den hellige ånds arbeid. Og så er det viktig at vi ikke kritiserer hverandre og fordømmer hverandre på bakgrunn av de gaver som Gud har gitt eller ikke gitt den enkelte.