Uttrykket Hellige Ånd forvirrer oss, fordi det leder tankene til noe abstrakt og diffust. Men “Ånden” refererer til funksjonen, ikke til naturen, til den tredje personen i guddommen. Han kalles også 

•    Talsmannen (Joh. 14,26; 15;26; 16,7), som forresten er det samme ordet som er brukt om Jesus i         1 Joh. 2,1.
•    Den Hellige Ånd var med i Skaper-teamet (1 Mos. 1,1-2)
•    Han kalles både Guds Ånd (1 Mos. 1,2) og Kristi Ånd (1 Peter 1,11)

Det er mange tekster som viser at Den Hellige Ånd har guddommelige karakteristika: 

•    Han er livgiveren (Rom. 8,11)
•    Han er allesteds nærværende (Salm. 139,7-8)
•    Han er all-vitende (1 Kor. 2,10-11)
•    Han kan åpenbare fremtiden (Luk. 2,26)

Den Hellige Ånd er ikke bare Guds kraft. Det er helt klart at han nevnes separat fra, eller i tillegg til, Guds kraft, og må derfor ikke sies å være det samme som Gud Faders kraft (Ap.gj. 10,38). Den Hellige Ånd har kraft, men det er noe annet enn å være en kraft (Rom. 15,13; 1 Kor. 2,4).

Det er mange tekster som viser klart at Den Hellige Ånd er en person. Vi har allerede nevnt at 

•    Han kalles “Talsmannen”. 
•    Han henvises alltid til med den personlige pronomen “han”, ikke “den” (Joh. 16,13; Ef, 1,13-14)
•    Den Hellige Ånd refererer til seg selv som “meg” (Ap.gj. 13,2)
•    Som en person, har Den Hellige Ånd følelser og kan bli såret eller støtt (Jes. 63,10; Ef. 4,30: “gjør          ikke den Hellige Ånd sorg”. Du kan ikke gi sorg til en kraft eller innflytelse. Bare en person kan bli          sorgfull.)
•    Den Hellige Ånd har intellekt (1 Kor. 2,11)
•    Den Hellige Ånd har vilje (Rom. 8,27; 1 Kor. 12,11)
•    Den Hellig Ånd tar beslutninger (Ap.gj. 15,28) (En kraft kan ikke ta en beslutning, det kan bare en         person gjøre!)
•    Han snakker (Joh. 16,13; Ap.gj. 8,29; 13,2)
•    Han viser kjærlighet (det er en personlig egenskap) (Rom. 15,13)
•    Han dømmer (1 Mos. 6,3)
•    Han overbeviser (Joh. 16,8)

I Romerne 8,26-27 leser vi:

For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene vet hva Ånden trakter etter, for det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.

Teksten forteller oss at Den Hellige Ånd går i forbønn for oss til Gud. Dersom, som noen sier, Den Hellige Ånd bare er en del av Gud Fader, nemlig hans kraft, er denne teksten meningsløs, for det verset da sier er at Gud Fader går i forbønn til seg selv. Det teksten virkelig sier, og som gir mening, er at personen Gud Den Hellige Ånd går i forbønn til personen Gud Fader, for de hellige. Gud Fader ber ikke til seg selv.

I Joh. 14,16-17 sier Jesus:

Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd.

Ser du dynamikken her i teksten? Gud Sønnen sier han vil be Gud Fader om å sende oss Gud Den Hellige Ånd. Hvis Gud bare er en person, er en tekst som denne ganske meningsløs og forvirrende.

Forskjellen mellom de tre personene i guddommen har ikke å gjøre med status, men med rolle eller funksjon. Så hva er rollen, funksjonen, oppgaven eller arbeidet til Den Hellige Ånd?

Vi leste akkurat en tekst som sa at 

•    Den Hellige Ånd ville være hos/med oss. Senere i samme kapittel (Joh 14,26) leser vi at 
•    Ånden skal lære oss og minne oss om ting. I kapittel 16, vers 8 i Johannes blir vi fortalt at 
•    Den Hellige Ånd skal overbevise om synd, rettferdighet og dom. I vers 13 i samme kapittel står det  at 
•    Ånden “skal veilede dere til hele sannheten”. Og Joh. 3,5 sier at 
•    Den Hellige Ånd skal lede folk til omvendelse og frelse.

Kjell Aune