«Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke» (Jer 20,9).

Samvittighetens ild er den verste, og det er det som er fortapelsens kjerne. Jesus led fortapelsen for alle mennesker. Lidelsen han gikk igjennom var ikke bare fysisk, og fant ikke sted bare de siste timene han hang på korset. Gud trakk seg tilbake fra Frelseren og etterlot ham i en slik psykisk pine at vi nok aldri kan forstå hvor ille det var. Hans psykiske pine var så ille at hans psykiske smerte knapt kunne merkes.

Dødsfrykten viker for samvittighetspinen idet ugudelige mennesker blir avkledt til sitt indre og ser seg selv og sitt liv i kontrast til Guddommen. Det står om de ugudelige i forbindelse med Jesu gjenkomst: “Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede» (Åp 6,16). «Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem» (Rom 2,15). 

Når Satan til sist står avkledt foran sin egen samvittighet vil den største smerten være selvpåført, og han vil være sin egen anklager og tuktemester. Ingen kan frelse ham fra fortapelsen som brenner i ham. Han har ingen redningsmann, og han ønsker fortsatt ingen Frelser!

Vi vet ikke hvor lang tid prosessen vil ta når Gud til sist vil utslette de onde, og Satan selv. Men det er naturlig at det kan ta dager. Hvorfor? Den forberedende doms handlingen som foregår før Jesus gjenkomst varer i årevis. Den undersøkende doms handlingen som foregår etterpå tar tusen år (Åp. 20,2-5). Da er det naturlig at den endelige doms handlingen, der oppgjøret med de ugudelige finner sted, kan ta dager. Alle skal ha sin anledning til å forsvare seg, og Jesus gir et bilde av diverse utsagn de kommer med ved denne anledningen (Matt 7,20-24). 

Det blir dager med psykologisk/emosjonell brennende ild, evighetens fortapelsesild, innestengt i deres ben. Selve den fysiske avstraffelsen varer kun et lite øyeblikk. Satan kan aldri straffes nok for den smerte han har påført skaperverket og Guddommen. Hvordan skulle han kunne lide til rettferdighet hadde skjedd fyllest for fortapelsens død Jesus måtte lide på korset pga. Satans virksomhet? I sin nåde sparer Gud Satan for mesteparten av straffen han skulle hatt!

Selve avstraffelsen omtales flere steder i Skriften:

Jes 26,20: «Mitt folk, kom inn i dine kamre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over!»

Jes 29,5: «Men så skal dine fienders mengde bli som fint støv, og voldsmennenes flokk som fykende agner. Det skal skje i et øyeblikk, med ett slag.»

Jud 1,7: «likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.» (Sodoma brant opp en tidlig morgenstund.)

Sodomas ødeleggelse og Jesu død på korset er bibelske eksempler på den endelige straffen. Jesus led i seks timer på korset for all verdens synd, og da kan ikke Satan få en verre fysisk straff. Men før den fysiske avstraffelsen fant sted hadde Jesus lidd en uendelig fortapelseskamp i Getsemane. Selve korsdøden var bare en del av den samlede fortapelsessmerten Han opplevde. Noe lignende vil være tilfellet med Satan og de andre fortapte. De brenner i sitt indre mens doms prosessen foregår, men selve den fysiske avstraffelsen varer et øyeblikk. Å gjennomgå Satans merittliste vil, naturlig nok, ta dager, smertefulle dager, og han må få anledning til å overvære hele avslutningen av syndedramaet han har iverksatt, og derfor blir han den siste som dør. Men han kommer ikke til å lide mer enn Jesus gjorde da Han bar straffen for en hel verden.

Roger Robertsen