I Judas’ brev, vers 9, nevnes ”overengelen Mikael” og hans strid med djevelen. Det er god grunn til å forstå det også her som en henvisning til Jesus Kristus. Tittelen ”overengelen” beskriver Jesus som englenes hersker og herre. Ordet ”engel” (angellos på gresk) betyr ”sendebud”, ”utsending”. Det brukes oftest om de skapte vesener som er Guds himmelske sendebud – dem vi vanligvis tenker på når vi bruker ordet ”engel”. Men det kan også brukes, som her, om Jesus, som ikke er et skapt vesen, men som selv er Gud. Han er englenes leder, og han var også guddommens spesielle budbærer til verden da han kom som menneske for å leve, lide og dø her på jorden.

Jødisk litteratur fra oldtiden beskriver Mikael som den høyeste av de himmelske sendebud, Guds sanne representant, og identifiserer ham som ”Herrens engel” som ofte er nevnt i Det gamle testamente som det guddommelig vesen. Selve navnet Mikael, som betyr ”den som er lik Gud” gir oss også en pekepinn om at Mikael ikke er en ”vanlig” engel.

Noen synes det er underlig at Jesus Kristus skulle kalles en ”engel”, siden Jesus er en del av guddommen (treenigheten). Men da er man kanskje ikke klar over at ordene som er brukt på grunnspråkene (mal’ak på hebraisk og angellos på gresk), og som vi som regel oversetter med ”engel”, har en videre betydning enn det vi vanligvis legger i det norske ordet ”engel”. Det hebraiske og greske ordet har også meningen ”utsending”, ”ambassadør”, ”budbærer” og ”representant” og er ikke begrenset til bare å betegne en av de skapte englene som er Guds ”tjenende ånder” og som ikke har guddommelig status.

Derfor kan ordet godt brukes om Jesus Kristus, for det beskriver hans rolle på en utmerket måte.

Hvordan skal vi så forstå de versene du henviser til i Daniels bok?

Nøkkelen er å gå tilbake til Daniel 8, 15 og følgende vers. Her fortelles det at det er engelen Gabriel som kommer for å forklare Daniel synet han nettopp har hatt. Gabriel nevnes igjen i Daniel 9,21 der han igjen kommer til Daniel for å gi ytterligere forklaring av synet i kapittel 8.

Så går vi til Daniel 10. Her forteller Daniel at han har sørget i tre uker. Grunnen ser ut til å være at han var bekymret over begivenhetene i Jerusalem, der jødene som hadde fått tillatelse til reise hjem etter det 70-årige fangenskapet i Babylon, hadde støtt på store problemer.  Omkringliggende folk prøvde å stanse gjenoppbyggingen av Jerusalem, og de hadde sendt brev til kong Kyros i Babylon for å prøve å overtale ham til å utstede et dekret som ville stoppe byggearbeidet.

Så får Daniel et syn. Først ser han en meget spesiell ”mann”. Beskrivelsen av denne ”mannen” forteller at han har en slik herlighet og autoritet at vi forstår det må være en guddommelig person (Daniel 10,5.6). Både denne beskrivelsen og det som kommer senere i kapitlet peker klart på at dette er Jesus Kristus.

Så er dette synet over, og i vers 7 forteller Daniel at han var den eneste som så synet av den guddommelige personen – som må ha vært Kristus.

Den neste begivenheten er at Daniel berøres av en hånd, og et himmelsk vesen reiser ham opp og taler til ham. Innledningsordene likner svært mye på det engelen Gabriel sa da han kom til Daniel slik det er beskrevet Daniel 10, 22.23. Det er nærliggende å tro at dette er den samme personen som Gud to ganger tidligere har sendt for å hjelpe Daniel til å forstå.

Vi kan da oppsummere det slik: Først får Daniel et herlig syn av Jesus Kristus, Messias. Synet avsluttes, men det gjør et voldsomt inntrykk på Daniel. Deretter sender Gud engelen Gabriel for å gi Daniel innsikt i begivenheter bak kulissene. Og da får Daniel vite at Gabriel har vært med i å appellere til Kyros sinn slik at ikke onde makter skal få overtaket og lede Kyros til å handle til skade for jødene. I denne åndskampen for å hjelpe Kyros til å forstå hva Gud ønsket han skulle gjøre, som varte i 21 dager, ”intervenerte” til slutt Mikael, Kristus selv.

Slik ser vi at det er Gabriel som får hjelp fra Kristus i en svært vanskelig og kritisk situasjon, og da gir teksten mening.

Per W. Næsheim