Når det gjelder profetiene er det mye som er vanskelig, og jeg mener det må være greit å ha litt ulike syn på ting. De viktigste tingene i Bibelen som evangeliet og det kristne livet er heldigvis litt enklere å forstå.  Jeg er slett ikke forbauset over at din tyske teologistuderende venninne har andre syn på disse profetiene. Husk at dette kurset bygger på det grunnsynet at profetiene strekker seg fra profetens egen samtid gjennom historien til verdens ende. Det finnes andre grunnsyn. Noen mener at profetien kun er relevant i profetens egen samtid, andre at den kun er relevant i endens tid og så finnes det variasjoner over disse grunnsynene.

1. Begynner Daniel å skrive i første person i 7,2?
7,1 og 2 lyder i 1978 oversettelsen: ”I det første året Belsasar var konge i Babylonia, hadde Daniel drømmer og syner i sitt indre mens han lå på sitt leie. Han skrev synene ned, og her begynner hans beretning. Daniel fortalte: Jeg så i et syn om natten at himmelens fire vinder satte storhavet i opprør.” Forskjellen til 7,28 er at her er det en stemme som forteller om Daniel og siterer ham, mens fra 7,28 forteller Daniel selv hva han opplever. Men i sitatet er det jo Daniel selv som forteller slik du påpeker. 

2. Den Store Forsoningsdagen = Yom Kippur?
Den Store Forsoningsdagen er det som på hebraisk kalles Yom Kippur eller Yom Hakippurim. 3 Mos 16 forteller hva som skulle skje på den dagen.

3. Hvorfor er synet så forskjellig fra synet i Åpenbaringen 13?
Jeg tror synet i Åpenbaringen bevisst henviser til synet i Daniel 7, med løven, bjørnen og leoparden, men at det likevel prøver å si noe nytt blant annet gjennom en annen symbolbruk. Mange mener at Åpenbaringen 13 er en tolkning eller en kommentar til Daniel 7.

4. Har Israel helt mistet sin rolle i Guds plan?
Jeg synes Romerne 11 forklarer det hele veldig greit. Gud har ikke forkastet sitt folk (jødene), men ved deres fall har hele verden fått del i løftene om Guds rike, og det har blitt til stor velsignelse. Men vers 12 sier: ”Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall.”

Jeg har snakket med messianske jøder (jøder som tror på Jesus) som forteller meg hvordan de ser for seg at dette verset kan oppfylles. Det bor jo jøder over hele verden, i alle land og kulturer, og i alle samfunnslag. Svært mange jøder har stor innflytelse og status. Tenk hvis jødene som et folk tok imot Jesus (Yehoshua)? Tenk hvis alle jøder brukte sin innflytelse til å fortelle om Jesus. Tenk hvilket potensiale for verdens evangelisme. Som sagt, les Romerne 11. Den sier ganske mye klart og tydelig. Når det gjelder landløftene legger ikke Det nye testamente noe særlig vekt på dem. Det Nye Testamente snakker om et nytt Jerusalem i himmelen, og en ny jord. Men for Jødene er det utenkelig med et Israel uten løftets land. Jeg vet ikke. Vi får vente og se. Personlig tror jeg ikke det kan eller vil bli fred i Midtøsten før Jødene tar imot Jesus. Men dersom Jesus blir Herre, tror jeg nasjonen Israel igjen kan bli til velsignelse for verden – og jeg håper og tror at det kommer til å skje.

Harald Giesebrecht