Ressurser/Daniel 1

Daniel 1

Av Sigve Tonstad

 

DANIEL 1 – BEDRE LIVSKVALITET

Han ble plukket ut til en løfterik framtid. Men livet i Babylon avvek fra Daniels idealer. I valget av livsstil var han så langt forut for sin tid at selv de mest progressive i våre dager knapt har innhentet forspranget. Også på dette felt har historien gitt ham rett så langt.

I oldtiden ble det tatt gisler på en langt mer brutal måte enn da Saddam Hussein holdt utlendinger tilbake i Irak mot deres vilje. Assyrerne forflyttet hele folkeslag og etniske grupper fra hjemlandet deres til andre land. På den måten ble det vanskelig for folket å komme seg på fote igjen. Ofte resulterte det i at de etter hvert ble assimilert i kulturen på det nye hjemstedet for til slutt å forsvinne ut av historien som et eget folkeslag. Slik gikk det med storparten av det jødiske folk da Israel, ti-stammeriket med hovedstad i Samaria, i år 722 f. Kr. ble erobret og bortført for godt av assyrerne. De kom aldri tilbake. 

I år 605 f. Kr. foretok babylonerkongen Nebukadnesar sitt første tokt mot det andre jødiske riket i Midtøsten, Juda, som hadde hovedstad i Jerusalem. Egentlig gjaldt striden kontrollen over middelhavskysten i forhold til Egypt, men etter som kongene i Juda på den tiden ble ansett for å være alliert med Egypts farao, ble de regnet som fiender. Han tok allerede da sine første gisler, og slik havnet Daniel i Babylon. Daniel og vennene hans ble straks plukket ut til en løfterik framtid. I utseende, bakgrunn og utrustning representerte de kremen av jødisk ungdom. I en alder av under tyve år ble de utvalgt til å få topputdannelse i sin tids stormakt, på det beste universitetet i landet. Det innebar muligheten til en strålende karriere med adgang til den indre krets ved maktens tinde. I den forstand var Babylon et åpent og inklusivt samfunn som bød på store muligheter for den som ville drive det til noe. 

En ny identitet? 
Men livet i Babylon avvek fra Daniels idealer. Tenkemåten var forskjellig. Ville han greie å bevare sin intellektuelle og åndelige integritet? De fikk nye navn. Ville det føre til tap av identitet? De ble fra første øyeblikk utsatt for et helt annet levesett. Hvordan skulle de takle det? 

I oldtiden uttrykte et menneskes navn identitet, selvforståelse og verdier på en helt annen måte enn i vår tid. A bytte navn fra Daniel til Belsasar var ikke like trivielt som å bytte fra Per til Ole, eller fra Larsen til Nilsen. Det innebar en dreining i forhold til verdier, religion og tilhørighet. Daniel og vennene hans kunne ikke bestemme hva babylonerne skulle kalle dem, men nye navn behøvde ikke bety at de ble annerledes som mennesker. Og i møtet med kaldeisk tenkemåte kunne de beholde sine egne tanker. Så enkelt var det ikke med livsstilen. Det lot seg ikke uten videre gjøre å slippe fra Babylons levesett. Nebukadnesar tilbød dem en plass ved sitt bord, med fri adgang til den kulinariske overflod og vinen som fløt fritt. Hva skulle de gjøre med det? 

Det er bedre å forebygge ... 
Folket mellom Eufrat og Tigris hadde lange medisinske tradisjoner. Men de la vekt på helt andre ting enn vi finner i Det gamle testamente. I vår tid vil vi si at jødene var mest opptatt av å forebygge sykdom, mens babylonerne konsentrerte seg langt mer om kurativ virksomhet. Kontrasten er slående på alle plan, og blir mer iøynefallende fordi babylonsk legevitenskap ikke hadde så mye å vise til av reell innsikt. I biblioteket til Ashurbanipal i Ninive er det funnet mange medisinske skrifter.

Med hensyn til diagnose var forståelsen elementær der den var sann, og overtroisk i de tilfelle der den gikk ut over det opplagte: "Hvis en manns kropp er gulfarget, ansiktet er gult, øynene gule og muskulaturen slapp, er det gulsott." "Hvis han blir tatt av sorg og går omkring med en klump i halsen, sier 'å, mitt stakkars hjerte' og spiser eller drikker uten å få noe ned, og hvis han sukker til stadighet, er det kjærlighetssorg. Det er den samme diagnosen både for mann og kvinne."

Med hensyn til behandling hadde assyrerne utviklet en rekke legemidler. Da som nå var det spesielt stor etterspørsel etter virkemidler mot magebesvær, gjerne i form av naturmedisin. "Hvis en manns mage brenner, og den ikke greier å holde på mat eller væske, skal du ta tamarisk-frø og blande dem med honning og myse. Han skal spise blandingen og bli frisk."

Da som nå var pasientens prognose en hovedsak. "Hvis han er syk om morgenen, og sykdommen gir seg utpå ettermiddagen, men vender snart tilbake for deretter å avta igjen, så vil han stå opp og være frisk igjen neste dag før middag, den tredje dagen utpå ettermiddagen, den fjerde dagen i kveldingen, den femte dagen før dagen er slutt, den sjette dagen før den første nattevakt, den sjuende dagen før den andre nattevakt, den åttende dagen før den lysner, den niende dagen i grålysningen, eller den tiende dagen." Det var klar tale, og må ha gitt pasienten etterlengtet trygghet!

I Det gamle testamente er det lite som minner om kurativ medisinsk virksomhet. I stedet finner man et omfattende system av forebyggende helsetiltak som berørte både fysiske, sosiale og økologiske forhold. Disse skriftene er enestående i sitt slag.

Hva er et godt liv?
For jøder stod svinekjøtt og hestekjøtt på listen over helsefarlig mat (3 Mos 11). I Babylon var flesk, spesielt av det feteste slaget, ansett for å være en delikatesse. Hestekjøtt ble også servert uten skrupler. I jødisk tradisjon hadde alkoholholdige drikkevarer en lav status. I Babylon var bryggerikunsten en hovedsak, og utvalget av slike drikkevarer et uttrykk for kultur og det gode liv. For Daniel ble dette et tankekors av det alvorligste slaget.

"Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord." Beslutningen var tatt. Det var en samvittighetssak. Han kunne ikke spise og drikke som babylonerne.

Selv de vanlige jødiske idealene for levesett holdt ikke mål. Han ønsket seg "grønnsaker å spise og vann å drikke". Daniels referanse var ikke Moses, men skapelsen. Han skulle bli gjenreisningens profet, et menneske som forholdt seg til den opprinnelige planen for et godt liv (1 Mos 1,29).

Uten å si det direkte, kunne han henvise til en bedre virkelighet: "Men fra begynnelsen var det ikke slik" (Matt 19,8). Men hvordan skal han få sagt det? Det er ille nok å avvike i matveien i et vestlig land. "Nei takk, jeg drikker ikke." Det blir lagt merke til hvis man lar hovedretten passere. "Skal du ikke ha kaffe?" Selv hos oss blir det opplevd som pinlig, på grensen til uhøflighet. Mat er et sosialt og kulturelt bindemiddel som man ikke kan sette seg utenfor ustraffet. Avvik skaper avstand.

Hvis det er slik hos oss, stikker dette forholdet mye dypere i Midtøsten. Mat og vin er en gest fra vertskapet, som har gjort sitt ytterste for å sette fram det mest utsøkte og beste. Gjestfrihet er kostbart i den delen av verden; ingenting blir spart. Det blir ikke lett å takke nei ved kongens bord, og til det som anses for å være mat som er forbeholdt de mest privilegerte.

Helse og livsstil
Daniel henvender seg til den øverste hoffmannen. I datidens kollektive tankegang hadde han neppe møtt noe lignende i hele sitt liv. Et menneske som var styrt av sin samvittighet på den måten, var et særsyn. Dessuten var Daniels idé om levesett like ukjent som hans selvstendige holdning. Hoffmannen tør ikke gi Daniel en slik tillatelse av frykt for konsekvensene. Hva vil kongen si når han ser kontrasten mellom noen puslete, blodfattige vegetarianere og den øvrige livskraftige og livsglade studentgarden? I all ydmykhet ber Daniel om å få gjøre et forsøk. "Prøv dine tjenere i ti dager!" Han er villig til å bøye seg for utfallet av eksperimentet. Så vidt vi vet, er dette historiens første medisinske forsøk med hensyn til sammenhengen mellom levesett og helse. Det er i alle henseende grovkornet, og oppfyller få av de krav vår tids vitenskap stiller til den slags forskning. Likevel har ingen senere forsøk hatt den samme innflytelse, og ingen har kommet med forbedringer på det enkle levesettet som Daniel og vennene hans gikk inn for: Avhold fra alkohol og et tilnærmet vegetabilsk kosthold.

"Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold enn de guttene som hadde spist av maten ved kongens bord."

Det avgjorde saken. Daniel hadde oppnådd det han hadde satt seg føre. Selv den skeptiske hoffmannen kunne ikke unngå å legge merke til forskjellen, og den falt klart i Daniels favør. Alkohol og kjøttretter kunne ikke måle seg med vann og vegetabilsk mat med hensyn til livskvalitet. Det fikk være opp til senere generasjoner å vise at det også hadde klare fordeler med hensyn til blodtrykk, kolesterol, kreft og risiko for hjerte/kar-sykdom. Daniel og vennene hans hadde heller ikke ofret livskvalitet i håp om å leve lenger. De hadde det bedre enn sine medstudenter fra første stund.

I Daniels bok legger fysiske levevaner grunnlaget for andre valg i livet. Det ligger i luften at resten av historien ville forløpt annerledes hvis Daniel hadde vært villig til å tilpasse seg babylonsk spisekultur. Derfor skal vi ikke la oss overraske over å møte denne konflikten i en bok som er profetisk for endetiden. Daniel var så langt forut for sin tid at selv de mest progressive i våre dager knapt har innhentet forspranget. 
Men han hadde også erfart noe som var enda mer viktig for utfordringene som ventet. De var gisler i et fremmed land, men de var ikke overlatt til seg selv. Daniel hadde ikke bundet sin samvittighet til en idé han hadde hentet fra sitt eget hode. Han som hadde gitt ham troen på et bedre liv, hadde selv påvirket mulighetene til å gjennomføre det (1, 9.17). Gud hadde lagt forholdene til rette for ham både for hans egen skyld og for å vise babylonerne en bedre vei. Før de rakk å banke på, hadde en usynlig hånd åpnet døren.

Sigve Tonstad (Tidens Tale, nr. 2, 1992, side 4) 

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Det bibel-profetiske prinsipp er at en dag står for et år Se 4 Mos. 14,34 og Esekiel 4, 6. En dag for et år. Slik var det med profetien om de 1260 dager i Dan 7. kapittel, og slik er det også vi må forstå profetien om de 2300 kvelder og morgener. De sytti uker vi nå leser om betyr «uker» av år, 70 ganger 7, altså 490 år. Denne...
Les mer
Throughout the centuries Christians have speculated about the meaning of "the Mark of the Beast" and "the Number "666" of the Beast" mentioned in Revelation 13. Today the interest continues unabated for this apocalyptic endtime Antichrist who will control the economic, political, and social life of mankind by placing a mark and a number upon...
Les mer
Det finnes flere tilnærminger til hvordan man skal forstå bibelske profetier, især dem vi finner i Daniels bok og i Johannes' åpenbaring. Grovt sett kan vi skille mellom fire forskjellige tolkningsmetoder som er vanlige: 1) samtidshistorisk (preterisme), 2) futurisme, 3) historisk fortolkning og 4) idealistisk eller åndelig fortolkning.* Den første...
Les mer
Powered by Cornerstone