Gud innstiftet ekteskapet, ikke samboerforholdet. Kan det da være noe godt å si om utenomekteskapelig samliv?

«Det er ikke en uskikkelig ting som noen få mennesker er involvert i,» sier sosiolog Pamela Smock ved Michigan universitetet i USA i sin omtale av samboerskap. «Det kommer ikke til å forsvinne. Det kommer til å bli en del av vårt normale typiske liv – ja det er blitt det for yngre mennesker. De ser det som helt idiotisk å ikke flytte sammen med noen før de gifter seg. De ønsker ikke å ende opp som foreldrene eller eldre slektninger, som er skilt.» (Psychology Today, August 2005).

Statistikken har vist oss at samboerforhold har skutt fart også i Norge. Statistisk Sentralbyrå forteller at mer enn en fjerdedel av alle som lever i samliv i Norge er samboere. Blant kvinner i siste halvdel av 20-årene er 40 % av dem som lever i samliv, samboere.

Forskning på samboerfenomenet
En del forskere har kastet sine øyne på dette fenomenet. Hva bringer denne samlivsformen med seg? Er det positivt, eller negativt? Eller er det et nøytralt fenomen som ikke påvirker forholdet mellom mann og kvinne i noen spesiell retning?

Det amerikanske bladet, Psychology Today, publiserte i august 2005 en artikkel som tok fram noe av den forskningen som en del amerikanske sakkyndige har gjort innenfor dette feltet. Artikkelen skrives av Nancy Wartik, som forteller at hun selv mer eller mindre tilfeldig, eller kanskje en heller skulle si: plutselig, befant seg i et samboerforhold seks år tidligere. Årene som gikk førte imidlertid til giftermål. En datter ble født og samliv med samme mann har for hennes vedkommende fortsatt. 

Statistikken derimot kan ikke være hyggelig lesning for par som flytter sammen før ekteskapet. Det er nær to ganger så mange skilsmisser i denne gruppen sammenlignet med de som gifter seg før de flytter sammen. Undersøkelser viser også at ektepar som var samboere før de giftet seg tenderer til å ha dårligere forhold i ekteskapet enn de som giftet seg før de flyttet sammen. De som først var samboere rapporterer om mindre tilfredsstillelse, mer krangling, dårligere kommunikasjon, og graden av forpliktelse var lavere.

Treghetsteorien
Hvorfor slike nedslående resultater? Den mest gangbare teorien synes å være den såkalte treghetsteorien. Den sier at mange bare glir fra et samboerforhold og inn i ekteskapet uten å gjøre seg opp noen mening om at en skal være trofast. Sosiologen Paul Armato uttrykker det på denne måten: «Folk er mye mer nøye med hvem de skal gifte seg med enn hvem de skal være samboer med. Mange blir samboere fordi det oppleves som en god ide å dele utgifter og å ha en viss grad av sikkerhet og fellesskap, uten at det medfører alt for store forpliktelser.» 

Undersøkelser viser at mange blir samboere nærmest ved en tilfeldighet. Og har en først flyttet sammen så fører det til at omgivelsene og omstendighetene legger et press på at det skal bli noe mer enn et samboerskap. Venner og foreldre spør om de ikke skal gifte seg. De samboende foretar investeringer i leilighet og felles møbler. Barn blir født. Og plutselig er partene så knyttet til hverandre at mange velger å gifte seg av medfølelse eller skyldfølelse snarere enn av kjærlighet. Det å starte på nytt for å finne en partner er dessuten ikke like forlokkende når du er kommet godt opp i trettiårene.

Menn har vanskeligst for å forplikte seg
Et annet fenomen som framkommer i de undersøkelsene som Nancy Wartik omtaler i sin artikkel, er at samboende menn har vanskeligst for å forplikte seg i parforholdet. Scott Stanley, som er leder for Senter for ekteskaps- og familiestudier ved universitetet i Denver, sier det slik: «Det er mange unge menn som vil si: ’Jeg bor sammen med en dame, men jeg er fortsatt på utkikk etter den rette.’»

Barna skårer dårligere
Samboerforhold viser seg også å ha andre uheldige konsekvenser. Utryggheten knyttet til om forholdet skal vare, stresser partnerne, sier sosiolog Susan Brown ved Bowling Green State universitetet i Ohio. Dette gjør at et samboerforhold ikke er ideelt for barn. Undersøkelser viser at barn fra samboerforhold ikke skårer gjennomsnittlig like godt verken følelsesmessig eller faglig, sammenlignet med barn med gifte foreldre.

Samboerskap i kristne kretser
I dag opplever vi at det også i kristne kretser reises spørsmål ved om ikke samboerskap skal aksepteres. Sentrale politikere har gått langt i å tale for opprettelsen av lover som vil påtvinge kristne organisasjoner en plikt til å likebehandle homofile samboende og heterofile gifte i ansettelsesforhold.

Å argumentere med at Bibelen sier noe annet vil ikke overbevise mange i slike kretser. Og det er vel dessverre et argument som taper terreng også overfor mange unge som vil være kristne. De kan ikke skjønne at Bibelens lære om ekteskapet også i vår tid er den eneste rammen Gud har gitt for seksuelt samliv. Det virker gammeldags.

Du skal ikke bryte ekteskapet
Dagens verden synes å være kommet mye lenger, slik mange ser det. Hører ikke en streng holdning vedrørende sex til en svunnen tid? Historikerne kan imidlertid fortelle oss at den nære orients holdninger på det seksuelle området i oldtiden, på mange måter kan sammenlignes med dagens samfunn, hvor barrierene for seksuell kontakt synes å bli lavere og lavere. 

Da Gud valgte å inkludere ekteskapsbudet: «Du skal ikke bryte ekteskapet» blant de ti budene, så var det for å verne om det mest intime forholdet mellom en mann og kvinne. Gud sendte ut et budskap som gjorde det klart at han visste hva som skulle til for å skape den nødvendige trygghet og harmoni for å bygge et livslangt og godt forhold mellom to mennesker. 

Dette er en utfordring til enhver mann og kvinne som ønsker å skape trygghet rundt sitt parforhold. Statistikk og forskning viser altså at det fortsatt er fornuftig å lytte til skaperens råd. 

Finn F. Eckhoff