Sofistikerte babylonere triumferte over jødiske krigsfanger. Jødenes Gud hadde tapt, mens Babylons gud hadde vunnet. Hvordan kunne Daniel fortsette å tro?

Jeremia fungerte som profet under de fem siste kongene i Judariket i perioden 625-586 f. Kr. Jerusalem ble inntatt av babylonerne tre ganger, og i den siste og avgjørende krigen ble byen og templet lagt i ruiner. 

Daniel, en ungdom av adelen eller kongsætten, må ha lyttet til Jeremia, og han fikk se de fiendtlige hærstyrkene innta byen i 605 f.Kr., og ble selv krigsfange på vei til Babylon. Han måtte slepe seg frem gjennom tørre ørkenlignende strøk med sand og støv fra tusener andre krigsfanger, esler, hester, kameler, soldater og forsyningstropper.

Babylons guder hadde seiret! Nå skulle han, sammen med de andre krigsfangene til Babylon. På hebraisk hørtes det nesten ut som balal, forvirring. Mest sannsynlig kom det fra verbet babalu, å sprede, noe babylonerne ikke likte, og de forandret det til Bab-ilu; gudenes port.

Hva gikk galt i Juda og Jerusalem? Folket, de politiske lederskikkelsene og prestene forfalsket loven (Jeremia 8:8); neglisjerte hviledagen (17:19-27); prester og profeter var løgnaktige (23:11, 32); hevdet at Gud ikke er til eller gjør noe (5:12); dyrket Baal-gudene (9:14); drev hor ifølge Sodomas og Gomorras synder (23:13-14). 

Resultatet var at naturen kom i ubalanse; og det oppsto en økologisk krisesituasjon (3:3; 5:25; 9:10-15). Det ble en menneskelig tragedie. Det siste i denne tragiske timen var at Gud forlot sitt hus, det fantastiske Salomos tempel (Esekiel kapittel 8-11). Vår egen samtid avspeiler på mange måter datidens religiøse og sosiokulturelle forhold. Det var Paul Tillich som sa at Gud døde i det 19. århundre pga. bibelkritikken, og mennesket som menneske, døde i det 20.

Daniel i Babylon
Så nærmet fange toget seg Babylon! Hvordan ville de bli tatt imot? Hvordan ville livet arte seg i en fremmed kultur, under en fremmed hersker, andre seder og skikker, en annen mat? De var tenåringer, borte fra foreldrene, kanskje for første gang i livet!

Daniel og vennene hans var «heldige», de kom godt ut av det fordi de valgte prinsipper fremfor sviktende kompromisser, og så var de i gang med studiet. 

Uten videre refleksjoner og ettertanke regner mange bibellesere med at pensum bare var religion og astrologi; men der tar de nok feil, for babylonerne var langt framme på mange områder. De måtte lære tre språk, men Daniel kunne minst fire, og han skrev med både penn og kileformet griffel.

Kubikkberegningen, seksagesimal- og desimalsystemet var kjent og brukt, de hadde 60 minutter i timen, 360 grader i sirkelen, nedtegnet formørkelsene og kunne forutsi en del av dem. Siden de ikke hadde naturlig stein på Sinear sletten produserte de teglstein, også i ulike glaserte fargevarianter. De hadde utviklet et intrikat irrigasjonssystem, for det regnet jo ikke, og de benyttet kvitteringer, et slags «sjekksystem», kreditnotaer, m.m. 

Historie, politikk, geografi var viktige emner, og det ble drevet utstrakt internasjonal korrespondanse. Astrologi var en naturlig del av de religiøse studiene sammen med spådom, sannsigere og magi. 

Den gylne byen
Det gikk bra med Daniel ved hoffet, men så kom ryktene om et nytt opprør i Judariket i 597 f.Kr. og Daniel måtte se Babylons hærer marsjere ut. Han vet hvor de skal, og han får oppleve deres tilbakekomst i triumf.

Årene går, og nye rykter om opprør i hans hjemland når ham. Han ser igjen soldatene marsjere ut i 588 f.Kr. Da de vendte tilbake to år senere er den endelige kampen om Jerusalem over og alt er jevnet med jorden.

Hva følte fangene idet de så Babylon?

Det kjempehøye Etemenanki-tårnet, «Bygningen som er grunnvoll for himmel og jord,» raget 90-100 m over byen. Tårnet, eller «sigguraten» var bygd i 7 etasjer som en slags trappepyramide der Marduk, hovedguden, hadde samkvem med menneskene.

Enda nærmere Nebukadnesars gylne Babylon ser de hans berømte hengende hager, og den 27 km lange ytre muren, 8 og 9 m bred med 8 porter og 250 vakttårn. Muren fungerte som en slags ringvei rundt byen så det var lett å transportere tropper, hester og vogner fra et sted til et annet.

I det strålende solskinnet ser fangene det hele som en drøm: en ytre mur av gul murstein, mens portene var glinsende blå. Innenfor lå rosa palasser og skinnende hvite templer. Det er hittil funnet 53 hoved templer, 955 mindre templer, og 384 gatealtere!

Fange toget beveger seg inn gjennom den ytre og den indre Ishtar porten og nedover den 920 m lange brolagte prosesjonsgaten. De er på vei til Esagila, tempelkomplekset. De praktfulle murene på begge sider av prosesjonsgaten er dekorert med 120 løver (symboliserte modergudinnen Ishtar) og 575 Musjrusju (en kombinasjon av draker og okser som symboliserte Bel, dvs. hovedguden Marduk).

Daniels trosfundament
Hvordan kunne Daniel klynge seg til troen på en Gud som tydeligvis hadde tapt alt; folket, landet, byen og templet? Alt bar preg av fiasko og svakhet. Så hvordan kunne Daniel holde ut og bevare troen?

1) Han kjente Gud, og 2) han kjente profetiene. Han prøvde Gud i dagliglivet og opplevde at oppfylte profetier styrket troen og bar ham gjennom vanskelighetene. 

Han fikk se at når helligdommen ble vanhelliget skulle den komme til sin rett igjen, når det antikristelige lille hornet tok fra Jesus hans frelsestjeneste, og når Gudsfolket ble anklaget, så ville likevel Messias bringe en evig rettferdighet, og dommen ville falle i favør av Guds barn.

Når Jesus avsluttet sitt verk i den himmelske helligdommen ville den siste store trengsel komme. Da ville Jesus reise seg fra dommen, beskytte sine barn, vende tilbake i triumf og gi nytt liv til dem som var sovnet inn i troen på ham. Og sist, men ikke minst, når han selv skulle dø, så var oppstandelsen likevel sikret! (Daniel 12:13).

Roger Robertsen