1290 og 1335 dager
Utleggelse av de 1290 og de 1335 dagene i Dan 12, 11.12. finnes allerede blant jødiske fortolkere tilbake i det åttende århundre e. Kr.
Deres forståelse var basert på det bibelske systemet der én profetisk dag symboliserer et kalenderår. Dette fortolkningsprinsippet finner vi også hos kristne teologer før reformasjonen, blant reformatorene og etter deres tid i den protestantiske tradisjon. Norsk Bibelinstitutt deler deres ståsted.
Begge de nevnte periodene passer i den historiske sammenheng profeten Daniel beskriver. De begynner da med frankerkongen Klovis beseiring av de ariske (folkestamme som fornektet treenigheten, og var derved motstandere av pavedømmet) vestgoterne i 508 e. Kr.
Et av de tre ”hornene” som måtte fjernes (Dan 7,7) for å gjøre rom for pavedømmet, var derved ryddet av veien. Dette var et avgjørende vendepunkt som satte middelalder katolisismen i stand til å straffe dem de definerte som ”kjettere”.
De 1290 årene utløp, sammen med perioden på 1260 år, i 1798. Dette året ble pavedømmet påført et ”dødssår” idet den franske general Berthier tok paven til fange og bortførte ham. Pavedømmets makt og innflytelse syntes å være knust for alltid.
De 1335 årene, som også begynte ved samme begivenhet i 508 e. Kr., strakte seg ytterligere 45 år inn i framtiden, og utløp i 1843/4 ved utløpet av de 2300 årene (Dan 8,14).