Bibelske profetier kan bygge og styrke vår tro, men de kan også advare oss terrorangrep, gategjenger, voldelige demonstrasjoner, bilbomber, og barnebortføringer. Listen er lang. Kan man være trygg noe sted? Sannsynligvis ikke. Selv om du blir sittende i din egen stue lurer truslene. Eliza Manningham-Buller, som leder Storbritannias MI5, uttalte for en tid siden til avisen The Sun-Herald at det bare var et spørsmål om tid før al-Qaida detonerte en kjemisk-, biologisk eller atombombe i en by i den vestlige verden.

I tillegg til dette fortsetter vi å ødelegge planeten vår, noe som leder til hungersnød mange steder. «Ett av fem mennesker… lever i fattigdom. Når disse 1,2 milliarder mennesker legger seg om kvelden er sengen deres et jordgulv. De har kanskje ikke tak over hodet og har muligens ikke spist den dagen. Om de skulle bli syke i løpet av natten er de uten legetilsyn …40 millioner av dem er barn som vil dø i løpet av de neste 12 månedene, enten av sult eller sykdom» (Gordon Aeschliman, Global Trends).

Disse uttalelsene står i skarp kontrast til den optimismen som rådet litt over 100 år siden, like før begynnelsen til det 20. århundre. Da så det ut til at vitenskapen skulle sikre oss en bedre og mer stabil verden.

Robert Ingersoll, en ledende bibelskeptiker, var en typisk representant for sin tid. Da han uttalte seg om sine forventninger til livet i det nye århundret, sa han: «Jeg ser en verden der troner har brutt sammen og konger er støv. Jeg ser en verden uten slaver, der mennesket endelige er fritt. Jeg ser en verden i fred, der ingen landsforviste sukker, eller fanger sørger. Jeg ser en menneskehet uten fysisk eller psykisk sykdom, velproporsjonert og vakker der form og funksjon harmonerer. Jeg ser videre at livet blir lengre, gleden dypere, kjærlighet omslutter verden og øverst i himmelrommet lyser den evige håpets stjerne.»

Ingersoll holdt offentlige foredrag der han latterliggjorde Bibelens utsagn om menneskenes fremtid og hvordan verden skulle ende. Han var typisk. Det var mange som stolte på vitenskapen og den menneskelige natur.

I motsetning til dette var det andre som valgte å stole på Jesu ord, selv om de virket pessimistiske. De har vist seg å være skremmende korrekte.

Hva Jesus sa
Det var vår og påsken nærmet seg. Jesus og hans følge var på tempelområdet. Tempelet var vakkert og imponerende, og Herodes den Store var i ferd med å utvide og forskjønne det. Byggingsarbeidet hadde allerede tatt 50 år.

Idet pilegrimenes fakkeltog nærmet seg bygget om natten, viftet de med palmeblader og lot salmesangen stige opp mot stjernehimmelen. Tempelet inngjøt en følelse av storhet og stadighet. Disiplene merket dette og gjorde Jesus oppmerksom på hvor praktfull bygningen var. Men han sjokkerte dem da han sa: «Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned» (Matt 24:2).

Disiplene trodde han snakket om verdens ende, for de mente at en katastrofe stor nok til å utslette tempelet måtte også markere denne verdens avslutning.

Da de senere satt på oljeberget, utenfor Jerusalems murer, og så på tempelet tenkte de fremdeles på det han hadde sagt. Derfor spurte de ham: «Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?» (Matt 24:3).

Etter deres oppfatning måtte tempelets ødeleggelse sammenfalle med verdens ende. Men ødeleggelsen kom raskere enn de antok. Allerede i år 70 e.Kr., da den romerske okkupasjonsmakten slo ned et opprør, jevnet de tempelet med jorden.

Jesus fortalte ikke at denne begivenheten ikke markerte tidspunktet for hans gjenkomst. Dersom han hadde gjort det ville det store tidsintervallet mellom de to begivenhetene ha gjort dem sterkt mismodige. I stedet snakket han om de to begivenhetene som om de var sammenfallende. Det er også trygt å si at tempelets ødeleggelse viser hva som vil skje på slutten av verdens historie.

Han advarer disiplene umiddelbart mot falske messiaser, men så følger en uttalelse som beskriver den tiden vi lever i: «Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der» Matt 24:6-7.

Men denne advarselen forteller oss likevel ikke når verdens ende er, for han fortsatte med å si: «Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene» Matt 24:8. De må ikke oppfattes som skilt langs motorveien som forteller oss hvor langt det er til neste by, men heller som fareskilt som advarer oss mot trusler langs veien.

Jesus sa at disse vanskelighetene ville ha en viss varighet og øke i omfang, på samme måte som fødselsveer blir stadig mer intense fram mot fødselen. Det vil bli stadig verre før det blir bedre – ved hans gjenkomst.

Derfor opplever vi at mens verdenssituasjonen har blitt verre har mennesker søkt i forskjellige retninger etter svar på sine problemer etter håp for framtiden. Vår kan gjerne omtale vår tid som «messias kultenes» tidsalder, akkurat slik Jesus profeterte.

Mennesker fra alle samfunnslag ber i økende grad om råd og veiledning fra horoskoper, driver meditasjon, og følger tvilsomme messias skikkelser i forsøk på å sikre seg kunnskap og trygghet. Jesus advarte: «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig», Matt 24:24. Slik karakteriseres tiden fram til Jesu kommer igjen og avslutter denne verdens historie. 

Ingersoll uttalte seg for ca. 100 år siden. Jesus uttalte seg for ca. 2000 år siden. Men hvem av dem fikk mest rett? Døden kjennetegner vår tid: kriger som har tatt livet av titalls millioner, sultkatastrofer som har dreper millioner, kolossale jordskjelv som tar enorme mengder liv, og til og med falske messiaser som utfører mirakler.

Men selv om dette er både dystert og alvorlig må vi huske at det var nettopp slik Jesus sa det ville bli inntil enden. Og nettopp det gir oss håp, for han sa også at når vi ser hans profetier gå i oppfyllelse, kan vi være sikre på at hans komme er nært (vers 14, 30, 31).

Mens vi venter må vi passe oss for fristelsene til å sette en dato, eller leve som om han ikke skulle komme i vår livstid. Jesus sa at «den dag og time kjenner ingen …» og formante «våk derfor!» Matt 24:36, 42. For å avslutte sin beskrivelse av verdens ende fortalte Jesus noen lignelser. De ble gitt for å fortelle oss hvordan vi bør leve mens vi venter. Han ber oss komme oss videre i livet, og vise omsorg for hverandre (se Matteus 25:31-46). Ved å hjelpe de syke, ensomme, sultne og fattige, er det som om vi hjelper ham.

Hvis du kan tro på det Jesus sa om verdens ende, så blir du ikke redd for de fryktelige tingene som skjer i verden rundt oss. Dersom Jesus kunne forutsi dem kan han også ha kontroll over dem. Så midt i fortvilelsen kan vi finne håp for framtiden, for vi vet at Jesus sa det ville bli slik.

Det er ikke frustrerende å vente på Jesu gjenkomst. Det er en tid med glede og forventning. Når vi venter på noen vi er glad i vil hver eneste dag fylle oss med håp og mot for «nå er det ikke lenge igjen». Jo mer tiden går dess mer lengter vi etter å se ham.

På samme måte er det med den kristne som venter på at Jesus skal komme igjen. Vi vet at Gud har akseptert oss i Kristus. Dersom vi stoler på ham er vi alltid rede til å ta imot ham. Våre synder er tilgitte på grunn av hans blod. Det er en gave vi får når vi tror på ham og tar imot ham.

Dersom vi allerede har denne gaven har vi det vi trenger. Derfor, mens vi venter på ham, er vi fylt av en glede og fred som holder oss oppe i ventetiden.

Graeme Bradford