Bibelen kom med detaljerte forutsigelser om Jesus flere hundre år før han ble født. Hvordan gikk det?

En kvinne med voksende mage får gjerne spørsmålet: Når har du termin? Og ikke sjelden er svaret en eksakt dato. Moderne metoder gir stor trygghet på presise datoer. Men ingen spør om dato for barnets ankomst et par år i forveien. Hvis noen drister seg til et slikt spørsmål blir nok svaret: Vente og se. Men fødselen av historiens mest berømte person ble annonsert mange år før det skjedde.

Det var likevel ikke den eksakte fødselsdatoen som var det mest interessante å forutsi før Jesus ble født. Gud visste at det var hvordan barnet ble til som ville vekke mest oppsikt. Gud kom de hevede øyenbryn i forkjøpet da Jesaja ga følgende forutsigelse 700 år før Jesus ble født: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel» (Jesaja 7:14).

Det har aldri vært vanlig med jomfruer som føder barn og Maria møtte sikkert mange skeptiske blikk da hun fortalte om hvordan Jesus var blitt til. Det må ha vært en utrolig styrke å vite at den spesielle fødselen var forutsagt mange hundre år tidligere.

En av de viktigste funksjonene til profetiene om Jesus var å styrke tilliten til ham. Jesus er ikke noe alminnelig menneske. Han er Gud i menneskelig skikkelse og hans oppdrag ble forutsagt lang tid før han ble født.

Presise profetier
Profeten Jesaja står for den mest kjente forutsigelsen om Jesus. I Jesaja 53:7 blir Jesu død omtalt slik: «Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn.» Et par vers senere er den forsonende betydningen av Jesu død tema for profetien. «Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang» (Jesaja 53:10).

Det er en imponerende presisjon i Davids forutsigelser om detaljer i forbindelse med Jesu død. Salme 22 innledes med de ordene Jesus brukte da han hang på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Salme 22:2). Det er mulig at Jesus bare siterte salmen, men salmen inneholder også en forutsigelse om hva som ville skje med Jesu eiendeler. Jesus hadde ingen innflytelse over hvordan soldatene som korsfestet ham håndterte klærne hans. Se på denne forutsigelsen i Salme 22:19: «De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Oppfyllelsen av profetien er beskrevet av Matteus. «Da de hadde korsfestet ham, kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg» (Matteus 27:35). Den presise oppfyllelsen av profetiene er med å bekrefte at Jesus faktisk er redningsmannen Gud flere hundre år tidligere hadde lovet å sende.

Sterkt profetisk bevis
I Daniel 9 forutsies årstallet for Jesu død århundrer før han ble født. Profetien er et av de sterkeste bevisene på at Jesus er den lovede Messias. Bakgrunnen for profetien er at Daniel, som mange år tidligere ble tatt til fange i sitt hjemland og deportert til Babylon, er bekymret for helligdommen hjemme i Jerusalem. Den lå i ruiner og Daniel er blitt engstelig for at den situasjonen kan trekke ut mye lenger enn først antatt (Daniel 9:2-3). Han ber inderlig til Gud for seg selv, sitt folk og helligdommen (Daniel 9:4-19). Som svar på Daniels bønn kommer en himmelsk budbærer for å gi ham «full innsikt» i betydningen av et syn han hadde hatt tidligere (Daniel 9:20-23). Forklaringen kommer i form av en profeti om Messias. Profetien dreier seg om tid fra første stavelse.

«Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til ondskapen har nådd sitt mål og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, det kommer en evig rettferd, profetenes syner blir stadfestet, og Det aller helligste blir salvet» (Daniel 9:24). Det dreier seg her om uker av år eller perioder på sju. Ordet som er oversatt med uker kunne gjerne vært oversatt med ordet «sjuere.» Jødene hadde en kalender der hvert sjuende år var et sabbatsår. Det er sytti slike sykluser av sju år vi har å gjøre med. Det vil altså si en periode på 70 x 7 = 490 år. Tidspunktet for når perioden begynner får vi i neste vers.

«Du skal vite og forstå: Fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker. I 62 uker skal byen være gjenreist og bygd opp igjen med gater og vollgraver. Men tidene skal være harde» (Daniel 9:25). Årstallet for profetiens begynnelse beskrives med disse ordene: «Fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen.» Ordren om å gjenoppbygge Jerusalem ble gitt av kong Artaxerxes i år 457 f.Kr. Hvis du taster inn minus 457 i en kalkulator og så taster pluss 490 får du 33 som svar. Men når du regner med årstall f.Kr. til årstall e.Kr. må man korrigere for at det ikke finnes noe år null. Hvis du regner et år fram fra år 1 f.Kr. kommer du til år 1 e.Kr, ikke år 0. Den lange perioden ender altså i år 34 e.Kr.

Hendelsen som er profetiens hovedpoeng er at «det kommer en som er salvet.» Messias er det hebraiske ordet for salvet. Profetien er altså opptatt av Messias. Det er ikke fødselen til Messias som er poenget, men Messias’ forsonende død. «Da blir skylden strøket ut» (Daniel 9:25).

De sytti syklusene av sju år deles i profetien inn i tre kortere perioder av ulik lengde. Først en periode på sju «sjuere,» så en periode på sekstito «sjuere.» Sekstini av de sytti ukene er da nevnt og det gjenstår bare en enkelt periode på sju dager av år. Profetien er tydelig på at det ikke er de to første periodene som skal oppta vår oppmerksomhet. Blikket må rettes mot hendelsen som er profetiens fokus: «Etter disse 62 ukene skal den salvede ryddes av veien og ikke mer være til» (Daniel 9:26). Tidspunktet for den viktigste hendelsen i Messias’ tjeneste fastsetter profetien til midten av den siste perioden på sju år. «Én uke gjør han pakten tung for mange, midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer» (Daniel 9:27).

Jødene begynte sitt nye år om høsten. Den siste perioden av de sytti sjuere er de sju årene fra høsten 27 i vår tidsregning til høsten 34. Jesus døde i år 31, nøyaktig midt i denne perioden på sju år, eksakt slik Daniel hadde profetert fem hundre år tidligere. En forbløffende forutsigelse.

Bibelens profetier om Jesus er gitt av to grunner. De skulle varsle at Gud ville sende en frelser. For det andre skulle de være bekreftelser på at Jesus fra Nasaret virkelig er den redningsmannen Gud skulle sende. For meg er oppfyllelsen av profetiene om Jesus bekreftelser både på at Bibelen er en helt spesiell bok og at Jesus faktisk er Messias, verdens Frelser.

Tor Tjeransen