Jesus har lovt at de som ikke har noe ondt i hjertet skal få se Gud.

I Matteus 5:8, sa Jesus: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud» Men hva betyr det egentlig å være «rene av hjertet»? Jeg leste verset i forskjellige utgaver av Bibelen, og jeg likte spesielt måten The Message omskriver det: «Du er velsignet når du får din indre verden - ditt sinn og hjerte – satt i rette stand. Deretter kan du se Gud i den ytre verden.»

Så jeg trengte å rydde opp i min indre verden – fjerne alt rot som selvopptatthet, bitterhet, sinne, kritikk og frykt.

Dette betydde at jeg måtte ha rene tanker og rene motiver, og være helt plettfri, helt uselvisk, helt ærlig, helt kjærlig og gjennomsiktig som glass. Den gode belønningen for å ha et rent hjerte ville bety at jeg fikk se Gud og andre (og kanskje til og med meg selv) i et mer sjenerøst og kjærlig lys.

Et eksperiment
Jeg bestemte meg for å prøve å leve etter dette budet i 28 dager for å virkelig forstå det. Men på det menneskelige plan er det lettere å forkynne Jesu lære enn å leve etter den. Dette handlet om å endre mitt vesen, mitt eget hjerte. Jeg trengte å sile hver eneste tenkte gjennom et fullkomment renhetsfilter.

Med en slik utfordring foran meg trengte jeg en plan, så jeg skrev noen mål for måneden min:

• Be om at Gud må hjelpe meg å forstå hva det vil si å være ren av hjertet og om å hjelpe meg til å bli renere de neste fire ukene.
• Forstå hvordan et rent hjerte kan endre mine perspektiver, tanker, ord, handlinger og nødvendigvis hele mitt liv.
• Prøv å oppdage når hjertet føltes urent på noen måte, og så velge å tenke, si eller handle annerledes. 
• Prøv å gjøre minst én ting hver dag som er motivert av et rent hjerte. Dette kan bety å være snill, sjenerøs eller tro det beste om noen.

Jeg leste flere bibeltekster som hjalp meg til en bedre forståelse av hva det vil si å ha et rent hjerte, inkludert Romerne 12:9-21, 1 Korinter 13, Galaterne 5:22-23, og Filipperne 2:1-11.

For å virkelig være "ren av hjertet", måtte jeg først analysere et par ting i mitt indre liv og i mine handlinger:

• Hva er motivasjonen for det jeg gjør og sier akkurat nå? Er jeg manipulerende, villedende, egoistisk eller hensynsløs? Eller er jeg grei, kjærlig, omtenksom, snill og uselvisk?
• Hvordan påvirker jeg miljøet rundt meg? Er jeg negativ og sårende, eller inspirerende og beroligende?
• Sammenlikner jeg meg selv med andre når jeg tenker på dem og snakker om dem, kritisere dem og fokuserer på deres feil? Eller er jeg utelukkende motivert av min kjærlighet til Gud og til dem? Er jeg kjærlig, snill og gavmild?
• Hvordan kan jeg fokusere på Guds renhet og hans utrolig sterke kjærlighet, og samtidig vise den kjærlighet som knytter meg til Gud og andre?

Et fall
Den andre uken skjedde det noe som fremhevet alle de stygge sidene i meg som jeg ikke liker, og pekte på min urenhet.

Jeg tåler ikke hvete. Hvis jeg spiser noe med hvete i, om det er aldri så lite, lider jeg i minst seks uker. Jeg får smerter, søvnproblemer, blir veldig sliten, og klarer ikke å konsentrere meg. Dette betyr veldig mye for min arbeidskapasitet.

Når jeg spiser feil ting er det vanskelig nok å finne energi til mine egne behov, for ikke å snakke om å hjelpe andre med deres. Og smerten, ubehaget og trettheten kan lett ødelegge min egen fred og glede.

Noen med de aller beste intensjoner, gav meg tilfeldigvis noe å spise som må ha inneholdt en hvetebasert ingrediens. Dosen var stor nok til å skade tolvfingertarmen. Jeg hadde så mye smerte at jeg ikke kunne kjøre bilen min selv.

Plutselig ble livet ufattelig utfordrende og alle mine gode intensjoner fordampet. Jeg var gretten, selvmedlidende, elendig, utålmodig og nedsettende. Jeg fikk ikke så mye som et glimt av det møkkete hjertet mitt under alt skrotet, og langt mindre noen renhet. Jeg ble helt motløs av grusomheten min.

Øyeblikk av renhet
Den neste uken ledet jeg et syv timers langt seminar. På stresskalaen min scorer slike begivenheter gjerne åtte av ti på en god dag. Men jeg slet fortsatt med kroppens reaksjon på hveteproduktet jeg hadde spist uken før, noe som gjorde meg utrolig sliten og tappet meg for konsentrasjonsevner.

Slike seminarer er en viktig inntektskilde for meg. Hvis jeg ikke leverer høy standard, kan jeg miste fremtidige kontrakter. Jeg kunne komme i forlegenhet foran ledende fagfolk. Jeg bad og kjempet mot mine negative og ikke-så-rene tanker.

Det er imidlertid en del av seminaret som handler om å oppmuntre voksne til å hjelpe barn å fokusere på sine suksesser og prestasjoner, selv om de er bittesmå, slik at de kan holde fast i håpet. Vi kaller det VGB – Hva Gikk Bra?

Jeg innså at dette kunne hjelpe meg i mitt eget eksperiment. Jeg husket Pauli råd om å tenke vakre og positive tanker: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det» (Filipperne 4:8).

Så jeg plusset på enda et mål i listen min: å legge merke til når jeg gjør et valg basert på rene motiver og å være glad, takke Gud og oppleve skjønnheten i det øyeblikket.

Håpet
Jo mer jeg undersøkte hjertet mitt, jo mer så jeg mine egne egoistiske ønsker. Mange av mine tanker var kritisk til andre mennesker. Altfor ofte fylte jeg luften med klager istedenfor glede. Og da jeg så på meg selv slik, var det øyeblikk da jeg følte meg veldig motløs.

Men i stedet for å gi opp, hadde jeg lært å vedbli med å be om Guds håpsstyrkende og medfølende tilgivelse. Og jeg har blitt minnet om hvor viktig det er å fokusere på det Gud vil jeg skal tenke og si og gjøre hvert øyeblikk av mitt liv.

For å være helt ærlig, er jeg ikke sikker på om jeg er noe renere i hjertet nå enn før eksperimentet startet. Men i mitt forsøk tror jeg jeg skimtet Gud. Det er fordi jeg nå er mer innstilt på å stanse, undersøke mine motiver og spørre Gud hva jeg skal gjøre. Selv om hjertet mitt er skittent med mye egoisme, titter jeg ut mellom smusset og får et større glimt av Guds totale renhet.

Jeg har forstått at jeg aldri kan bli renhjertet i min egen styrke. Men jo mer jeg fokuserer på Gud og forstår hvor mye han elsker meg og de rundt meg, desto mer likner jeg på ham, og dess lettere smelter urenhetene bort.

Det er en lang reise fra mitt ufullkomne hjerte til Guds rene, kjærlighetsfulle hjerte. Det er en oppadgående spiral. Men det er håp. En dag vil jeg se Gud, ikke bare gjennom mitt hjertes ugjennomsiktig glass, men gjennom tilgivelsens vidåpne vinduer, ansikt til ansikt, i himmelen.

Karen Holford