Falske profeter: Slik jeg forstår det må vårt utgangspunkt være Bibelen. Det er ikke noe i Bibelen som sier at de åndelige gavene skulle opphøre, og den profetiske gave er en av dem. Denne gaven nevnes blant annet i listene over åndelige gaver som finnes i Rom 12,4-8, 1 Kor 12,1-31 og Ef 4,8-16. Også ut fra Jesu advarsel om falske profeter (Matt 24,24) kan vi gå ut fra at det vil være både falske og sanne profeter i endetiden. Ellers hadde det vært rimelig at han bare skulle ha advart mot profeter generelt, uten presiseringen "falske".

Bibelen gjør det imidlertid klart at det er Gud som har "regien" på de åndelige gavene. Etter å ha nevnt flere av gavene, sier Paulus at "alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver slik han [Ånden] vil" (1 Kor 12,11 – min utheving). Som kristne kan vi ha lov til å ønske å kunne tjene Gud og våre medmennesker med en spesiell åndsgave, men det er ikke vi som bestemmer. Vi kan ikke utpeke hverken oss selv eller andre til profeter. Men dersom Den hellige Ånd ser at det er gagnlig, vil han gi denne gaven til den han vil.

Ganske kort kan vi si at Bibelen i hvert fall peker på fire kriterier som må oppfylles for at vi kan vite at vi har å gjøre med en sann profet. Ett av dem uttrykkes i en oppfordring hos profeten Jesaja. Han advarer mot dem som henvender seg til gjenferd og spådomsånder, og han oppfordrer Guds folk isteden til å vende seg til "ordet og til vitnesbyrdet" (se Jes 8,19.20). Allerede den gangen hadde de en skreven åpenbaring fra Gud som var målestokk for sannhet og rett.

Det var også noe tilsvarende som skjedde i nytestamentlig tid da Paulus forkynte i Berøa. På dette tidspunktet var ikke Paulus anerkjent av alle som et inspirert sendebud fra Gud, og selv om det var mange som tok imot Ordet med velvilje, ”gransket [de] skriftene (som for dem var det vi kaller Det gamle testamente) daglig for å se om alt stemte” (Apg 17,11).

I dag har vi både Det gamle og Det nye testamente, og siden det ikke er forandring eller skiftende skygger hos Gud (se Jak 1,17) kan vi forvente at det vil være harmoni mellom det som tidligere er åpenbart og profetiske budskap Gud måtte sende oss i dag. Med andre ord skal vi bruke Bibelen som målestokk og granske det som sies for å se om det stemmer med den.

Et annet kriterium er det Jesus nevner et sted der han advarer mot falske profeter: ”Derfor skal dere kjenne dem på fruktene” (Matt 7,20). Her må vi se på hvilke frukter som viser seg i livet til den som utgir seg for å være en profet. Uten at vi skal stille urimelige krav til livsstil og oppførsel – for profeter er tross alt også mennesker – må vi kunne forvente et liv som vitner om kristne verdier. Og vi kan også observere hva som skjer i den kretsen av mennesker som ”profeten” samler rundt seg – om de også merkes av en guddommelig innflytelse og lever deretter.

Dette er ofte noe som ikke kan avgjøres umiddelbart, men dersom vi gjør våre observasjoner over tid, er det som regel mulig å finne tydelige indikasjoner som viser om dette er fra Gud eller ikke.

Et tredje kriterium har å gjøre med forutsigelser, og hvorvidt disse blir oppfylt. Nå må det presiseres at en profet i bibelsk forstand ikke bare var en som kom med forutsigelser om fremtiden. En stor del av de bibelske profetenes forkynnelse gjaldt oppmuntringer, tilrettevisning og råd fra Gud til folket i deres daglige situasjon. Men de fleste profeter fikk også budskaper fra Gud som gjaldt fremtiden. Og da er det slik Jeremia sier: ”Men når en profet spår fred og lykke, og det går som han har sagt, da kan en vite at han virkelig er sendt av Herren” (Jer 28,9).

Dette gjelder fortsatt i dag. Når en person som utgir seg for å være en profet kommer med forutsigelser om fremtiden, og de slår feil, gir dette grunnlag for å betvile hans eller hennes profetkall. Men selv om noen såkalte forutsigelser slår til, bør vi se nøye på hva de gjelder og hvilken ”feilprosent” de opererer med. Noen mennesker er nemlig dyktige til å analysere historien og samtiden og, på grunnlag av det, komme med ”intelligente” gjetninger. Men det er bare Gud som kjenner fremtiden, og den som våger seg ut på forutsigelser uten å være inspirert av Gud, vil før eller senere gjette feil.

Vi må også ta med i betraktning at personer som lar seg bruke av Den onde kan ha adgang til innsikt som går ut over deres egen. For vi kan regne med at Satan er en svært dyktig iakttaker og flink til å se hvor mange ting bærer hen. Og han kan være orientert om planer som mennesker har lagt i hemmelige rom, men som ingen andre kjenner til. Dette kan han åpenbare for sine ”profeter”. Men heller ikke Satan kjenner fremtiden i egentlig forstand. Også fra hans side blir det derfor gjetninger, og han vil ofte ta feil.

En sann profet derimot, som får åpenbaringer fra Gud, har et helt annet utgangspunkt. Vi ser derfor hvordan bibelske profetier som strekker seg langt inn i fremtiden, har gått i oppfyllelse med utrolig nøyaktighet. Det samme kan vi forvente av en moderne profet som er Guds talerør. Vi skal imidlertid være klar over at noen ganger er det betingelser knyttet til en forutsigelse. Dette prinsippet er klart uttrykt i Jeremia 18,7-10: ”Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og rive ned og legge øde. Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. Snart lover jeg et folk og rike at jeg vil bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da endrer jeg mitt forsett, så jeg ikke sender det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot folket.”

Det fjerde kriteriet vi kunne nevne er noe apostelen Johannes er inne på når han advarer oss mot falske profeter (se 1 Joh 4,1.2). Han sier at vi skal ”prøve åndene” og at ”på dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud” (vers 2).

Her er det selvsagt snakk om mer enn å nevne Jesu navn. Dette innebærer en tro på den Jesus som Bibelen forteller om, han som er en av guddommen og som ble menneske og kom til vår jord for å lide og dø for vår skyld. Og det innebærer trofasthet mot det Jesus står for og lærer oss i Bibelen.

Hvis vi ser på alle disse kriteriene samlet, vil det være mulig å finne ut hvem som er en virkelig eller en sann profet, og hvem som ikke er det. Det er sjelden gjort på et øyeblikk, og falske profeter vil også som regel prøve å oppføre seg slik at de ikke skal bli avslørt. Men hvis vi har å gjøre med en falsk profet, kan vi regne med at vi før eller senere vil finne at det er noe som stemmer på noen eller alle de punktene som er nevnt ovenfor.

Per W. Næsheim