Det jødiske folkets historie følges tilbake til patriarken Abraham (ca. 1950 - ca. 1775 f.Kr.), som på Guds befaling dro med hele sin familie den lange veien fra sitt gamle hjemland i Mesopotamia til landet Kanaan, det landet som senere fikk navnet Eretz Israel, landet Israel. Abraham, hans kone Sara, deres barn og barnebarn regnes derfor som jødedommens forfedre og formødre. Det var Abrahams sønnesønn Jakob som gir nasjonen dens navn, Israel. Vi regner at Jakob (Israel) levde ca. 1790 – ca. 1643 f.Kr. Det er Jakobs 12 sønner som er ættefedrene til Israels 12 stammer.

Utvandringen fra Egypt til Kanaan under ledelse av Moses markerer dannelsen av israelittene som et organisert folk, delt i 12 stammer med navn etter Jakobs 12 sønner. I ørkenen fikk de beskjed av Gud om å lage tabernakelet, forløperen til tempelet, der Gud skulle bo. Gud forordnet hvordan det religiøse systemet skulle foregå. Dette er starten på jødedommen som en organisert religion. Utgangen av Egypt regner vi med skjedde ca. 1445 f.Kr. Liberale teologer kan gi en annen tidsangivelse.

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene. Vi kan regne jødedommen som moderreligion for kristendommen. Jødedommen har ikke en enkelt sentralisert og allment godkjent autoritet eller bindende dogme. Men de har en del allment godtatte religiøse prinsipper.

Kjell Aune