To ganger er dette uttrykket brukt direkte i Bibelen, nemlig i 4 Mos. 14,34. og i Esekiel 4,6. Begge ganger er det brukt i profetisk/symbolsk sammenheng.

Når man ser på profetiske tidsperioder forutsagt i Daniels bok, ser man at den samme profetisk/symbolske bruk av uttrykket er disse profetiers løsning. Fotnoten under Dan.9,24 viser at bibeloversetterne forstår dette bibelske prinsipp.

Opp gjennom tidene har bibelkommentatorer fra alle forskjellige trosretninger vært enige om at dette er den rette regnemåte når profetiske tidsperioder er nevnt. De første som tolket Bibelens profetier slik, var jødene så langt tilbake som 300 år før Kristus. De eneste som har motsagt denne tolkning er katolikkene. De har hele tiden ønsket å tolke de «antikrist»profetier Daniel og Åpenbaringen gir, som lokale og tidsbegrensede foreteelser, og de har henlagt denne “antikrists” virksomhet til Jerusalem.

Det blir et for omfattende skrift om vi skulle liste opp alle de bibelkommentatorer som samstemmer i at denne regnemåte er den bibelsk riktige, men la oss nevne noen som uttaler seg i denne retning både når det gjelder de 1260 år (Dan 7,25; Åp 11,2 og Åp l2,6) og perioden på 2300 år i Dan 8. og 9. kap.: Josefus i sin jødiske historie, Joakim av Floris i det 12.århundre, Olivi i det 13.århundre, Nikolas Krebs (1400), over 20 av reformasjonens teologer lærte det samme, John Wesley talte det og tyskeren Johann P.Petri (1718-1792) var den første som forsto plasseringen av de 70 uker tilmålt jødefolket og denne periodes plassering i de 2300 år.

I vår egen tid er de fleste bibelkommentatorer enige om at i profetisk sammenheng står begrepet «en dag for et år» fast i utregningen av disse profetiske tidsperioder.

Noe helt annet er at vi kan ikke bruke samme utregningsmåte i historisk sammen¬heng. Det kan ikke brukes i sammenheng med bibelske personers alder, eller med direkte historiske begivenheter gjengitt i Bibelen. Fremstillingsmåten passer kun på de profetiske tidsperioder.

Tolkningen henger også sammen med forståelsen av det hebraiske ordet yom, dag, som er brukt i de sammenheng vi henviser til. Dette ordet betyr dag, men brukes også for «tid», «årstid», «alder», «en stund», «langt liv» og «år».

Når det så gjelder den direkte utregningen etter de bibeltekster vi kjenner, så gjøres det på følgende måte; som f.eks. perioden på 1260 år:

•    Åp 11,2:    «42 måneder»   = 3 ½ år.
•    Åp 12,6:     «l260dager»      =3 ½ år.
•    Dan.7,25:    «én tid og tider og en halv tid» = 3 ½ år.

«En dag for et år»:

•    «42 måneder»:     = 42 x 30 = 1260 år 
•    «1260 dager»:    =1260 år
•    «én tid, tider og en halv tid»:    = 1260 år
•    3 ½  år:                          = 12+12+12+6 = 42 måneder = 1260 dager = 1260 år

Det er riktig at dette syn på profetisk utregning har blitt utfordret av katolikkene flere ganger opp gjennom tidsaldrene, og at mange protestantiske fortolkere i dag har antatt det katolske syn. Men når man ser på disse tidsprofetiers oppfyllelse nå etter at alt er skjedd, ser man at bibelkommentatorenes tolkninger opp gjennom tidene har vært rett: «en dag for et år» i profetisk sammenheng.