I Judas’ brev, vers 9, nevnes ”overengelen Mikael” og hans strid med djevelen. Det er god grunn til å forstå det også her som en henvisning til Jesus Kristus. Tittelen ”overengelen” beskriver Jesus som englenes hersker og herre. Ordet ”engel” (angellos på gresk) betyr ”sendebud”, ”utsending”. Det brukes oftest om de skapte vesener som er Guds himmelske sendebud – dem vi vanligvis tenker på når vi bruker ordet ”engel”. Men det kan også brukes, som her, om Jesus, som ikke er et skapt vesen, men som selv er Gud. Han er englenes leder, og han var også guddommens spesielle budbærer til verden da han kom som menneske for å leve, lide og dø her på jorden.

Jødisk litteratur fra oldtiden beskriver Mikael som den høyeste av de himmelske sendebud, Guds sanne representant, og identifiserer ham som ”Herrens engel” som ofte er nevnt i Det gamle testamente som det guddommelig vesen. Selve navnet Mikael, som betyr ”den som er lik Gud” gir oss også en pekepinn om at Mikael ikke er en ”vanlig” engel.

Noen synes det er underlig at Jesus Kristus skulle kalles en ”engel”, siden Jesus er en del av guddommen (treenigheten). Men da er man kanskje ikke klar over at ordene som er brukt på grunnspråkene (mal’ak på hebraisk og angellos på gresk), og som vi som regel oversetter med ”engel”, har en videre betydning enn det vi vanligvis legger i det norske ordet ”engel”. Det hebraiske og greske ordet har også meningen ”utsending”, ”ambassadør”, ”budbærer” og ”representant” og er ikke begrenset til bare å betegne en av de skapte englene som er Guds ”tjenende ånder” og som ikke har guddommelig status.

Derfor kan ordet godt brukes om Jesus Kristus, for det beskriver hans rolle på en utmerket måte.

Per W. Næsheim