Ressurser/Omvendt makt

Omvendt makt

Av Harald Giesebrecht


Er det rom for bruk av vold i livet til en som søker å realisere Guds drøm for verden? Hva mente Jesus da han sa vi skulle vende det annet kinn til dem som slår oss? Skal kristne godta og bli tråkket på eller kan de forsvare seg?

Åpent brev til palestinerne

«Jeg skjønner godt at du tenker: ’Hvem i all verden er denne fyren?’ Og du har rett. 

Men hør på meg likevel. Forslaget mitt er så revolusjonerende at alle de israelske høyreekstremistene vil bli satt ut av spill samtidig som alle de fredselskende israelerne vil komme løpende for å støtte deg.

Det er ingen ny idé jeg kommer med. Den involverer ingen soldater, ingen penger, ingen FN-resolusjoner. Det er billig å gjennomføre den. Den er utprøvd mange ganger, i mange land – OG DEN HAR ALDRI SLÅTT FEIL. Den forutsetter ikke noe hat, og dere trenger ingen våpen. Det er faktisk nettopp ingen våpen som er poenget.

Taktikken jeg sikter til, kalles ikkevoldelig sivil ulydighet. Den virket for Martin Luther King, Jr. – hans ikkevoldelige bevegelse stanset segregeringen i det amerikanske samfunnet. Den virket for Gandhi, som sammen med andre indere tvang det britiske imperiet i kne uten å ty til våpen. Den virket for Nelson Mandela, som sammen med ANC fikk slutt på apartheid uten å ty til voldelig revolusjon. Hvis den virket for dem, kan du stole på at den vil virke for dere også»1

Brevet er skrevet av Michael Moore, den kontroversielle forfatteren og filmskaperen som har laget film om både George Bush (Fahrenheit 911) og amerikanernes våpenbruk (Bowling for Columbine). Her opptrer han, sikkert uten å mene det, som en Jesusetterfølger. Denne artikkelen handler ellers ikke om Israel. Den handler om de to formene for makt som Moore skisserer her: Vold og Offer. Og den handler om Jesus

India og Israel
Gandhis India og Israel på Jesu tid hadde en del ting til felles. Begge var okkupert av imperier som gjorde seg rike på deres bekostning, og de lengtet etter frigjøring og bedre levekår. Begge landene hadde grupper som var villige til å gripe til våpen, og begge hadde lærere som sa de burde la det være. India valgte Jesu form for revolusjon, mens Israel valgte den vanlige formen. India blomstrer, Israel opphørte å eksistere i over 1800 år.

Forholdene i Israel under romerne var så desperate at de fremkalte spontan terror. Folk sank ned i gjeld, fattigdom og regelrett sult. Årsaken var de høye skattene folket måtte betale til Rom, til landshøvdingene og til tempelet. En overklasse alliert med fienden ble rikere og rikere, mens folk flest mistet alt. Desperasjonen var stor og mange var villige til å dø for å påføre overmakten skade. Uten unntak slo Rom beinhardt tilbake.

I år 4 f.Kr. var det for eksempel en gruppe jøder som tok seg inn i det romerske våpenlageret i byen Sephoris. Generalen Varus tok en grusom hevn. Han ødela landsbygda rundt Sephoris og korsfestet 2000 jødiske menn rundt byen til skrekk og advarsel. Dette var ingen enkelthendelse. Landshøvdingen Arkelaus drepte flere tusen jødiske patrioter omtrent samtidig, da det var fare for opprør i Jerusalem. Folket var mer enn villige til å gripe til våpen. Men Jesus gråt over dem og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne,» (Lukas 19:41).

Hva ville du gjort?
Forestill deg at USA eller Russland invaderte Norge og brukte oss som økonomisk melkeku, tok husene våre, bilene våre, oljen vår, slaktet opposisjonelle og potensielt opposisjonelle, utryddet hele byer, som straff for enkeltpersoners opprør og reduserte oss til lutfattige arbeidere som måtte jobbe 12 timer i døgnet for å skaffe mat til de sultende barna våre. Ville du følt at du hadde rett til å forsvare deg?

Det var inn i en slik setting Jesus snakket om å elske sine fiender, vende det annet kinn til, gå den ekstra milen, osv.

Ikke for hvem som helst
Bergprekenen handler ikke i første omgang om hvordan man takler mindre irritasjoner i hverdagen. Den handler om hvordan du skal forholde deg til folk som tråkker på deg og terroriserer deg! Den handler om hvordan man skal takle den totale overmakt, tiår etter tiår.

Om noen slår deg på høyre kinn, vil det sannsynligvis være en sviende backhand ørefik. En ganske fornedrende opplevelse, ikke minst hvis det blir gjort av en mann med våpen som vil drepe deg dersom du forsvarer deg. Men ved å vende det venstre kinnet til og invitere til nok et slag, har du både trassig hevet deg over slaget, og laget et problem for motstanderen som nå ikke lenger kan bruke backhanden på høyrehånden. Skal han bruke venstre? Forehand? Knyttneven? Avstå fra invitasjonen? Uansett har du hevet deg over ham. Du har sagt: Hvis det betyr så mye for deg å bruke vold, så for all del fortsett. Jeg for min del er drevet av noe annet enn forakt og hat.

Har du dermed egentlig avstått fra å forsvare deg? Eller har du forsvart deg på et høyere nivå enn motstanderen?

Romerske soldater hadde lov å tvinge jøder til å bære bagasjen deres bare én mil, så kunne jøden med loven i hånd legge den fra seg. Jesus foreslår at de i stedet for å underkaste seg en urettferdig lov som gjorde dem til slaver skulle smile vennlig og gå en ekstra mil, helt frivillig. Vis at du ikke er en slave, verken av romere eller av hat, men et fritt menneske. Har du forsvart din ære eller ikke? De som tyr til vold, har allerede falt ned til motstanderens nivå!

Opp ned på korset
Korset var romernes varemerke. Det var deres måte å vise sin totale overlegenhet på. De ville kle de dødsdømte nakne, og spikre dem opp for å dø en grusom og vanærende død.

Men Paulus skriver om Jesus: Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som deres seierherre på korset, (Kolosserne 2:15).

Jødenes største profet og konge, Guds sønn, går frivillig inn i Jerusalem for å møte tyranniet og dø. Og mens de spikrer ham til korset ber han igjen og igjen: Far tilgi dem, far tilgi dem. Mens de spotter og håner ham, tenker han fremdeles på menneskene rundt seg: På sine bødler (Lukas 23:34), på sin mor (Johannes 19:26-27), på røveren på korset ved siden av (Lukas 23:39-42), på oss (Hebreerne 12:2-3).

Hvem er det som blir avkledd her? Hvem viser størst moralsk styrke? Hvem vinner?

Bloody Sunday
Den sjuende mars 1965 vil bli husket for alltid som Bloody Sunday. 525 mennesker la ut på en 85 km lang fredelig mars fra Selma til Montgomery, begge byer i Alabama. Demonstrasjonen gjaldt de svartes rett til å stemme, og var også til minne om Jimmie Lee Jackson som hadde blitt skutt av politiet tre uker tidligere.

I utkanten av Selma, rett etter at de hadde krysset Edmund Pettus broen, ble de brutalt angrepet av bevæpnet statspoliti. Med journalister og fotografer til stede gjøv politiet løs på de fredelige demonstrantene som ikke gjorde noe annet enn å gå i veikanten.

TV-kanalen ABC holdt akkurat på med å vise en dokumentarfilm om Nazistenes krigsforbrytelser, men avbrøt filmen med direkte nyhetssending fra Alabama. Millioner av amerikanere så deres egne politifolk oppføre seg skremmende likt nazistene. I løpet av et par dager brøt det ut støttedemonstrasjoner i over 80 byer, og den 9. mars ledet Martin Luther King en ny marsj til den samme broen, hvor demonstrantene knelte og ba, før de gikk hjem. Samme kveld ble en minister fra Nordstatene som var i Selma for å delta i marsjen, drept av hvite rasister. Dette førte til en storm av brev og telefoner mot det hvite hus og kongressen. 17. mars ble filmopptak fra Bloody Sunday brukt som bevis i en rettssak som gav de svarte rett til å demonstrere, og den 21. mars startet marsjen på nytt. Ikke med 500 deltakere, men med folk fra hele landet. Da de kom til Montgomery, hovedstaden i Alabama, den 25. mars var de 25 000. Mindre enn fem måneder senere signerte presidenten loven som gav dem rett til å stemme.2

King og Jesus
Martin Luther King Jr. var en av de som faktisk forstod hva som skjedde på korset og hva Paulus mente da han snakket om å avkle maktene og åndskreftene. Strategien for hans ikke-voldelige protest mot rasesegregeringen handlet nettopp om dette.

Han skriver i kapittel 26 i autobiografien sin at strategien alltid var den samme:

1. Ikkevoldelig demonstranter går ut i gatene for å praktisere sine konstitusjonelle rettigheter.
2. Rasister motsetter seg dem og bruker vold mot dem.
3. Velvillige amerikanere krever i anstendighetens navn lovendringer og myndighetenes inngripen.
4. Administrasjonen blir presset av massene til å gripe øyeblikkelig inn og til å støtte lovendringer som vil hjelpe.3

Hele strategien hvilte på at fredelige ikkevoldelige demonstranter skulle angripes av rasistene og av det brutale regime, og dermed avsløre for hele nasjonen hvem som egentlig var problemet. Men alt ville gå i stykker hvis de selv grep til våpen. Hele poenget var kontrasten. Og det virket.

«Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by,» (Ordspråkene 16:32).

Gandhi og Jesus
«Jesu budskap, slik jeg forstår det,» sa Gandhi, «finner vi i Bergprekenen – uforfalsket og tatt som en helhet. Hvis Bergprekenen var alt jeg hadde å ta stilling til og jeg har forstått den riktig, så skulle jeg ikke nøle med å si: Ja, jeg er en kristen. På den annen side så må jeg si at etter min ydmyke mening, så er mye av det som går for å være kristendom en fornektelse av Bergprekenen … Jeg snakker her om kristen tro – om kristendom slik den blir forstått i Vesten.»4  Gandhi tok Jesu lære og eksempel, levde det konsekvent og radikalt og tvang Britene i kne med sin ikkevoldsbevegelse.

Det Jesus mer enn noen andre forstod og lærte er at verden forandres når mennesker forandres innefra. Og vold er en svært dårlig måte å forandre mennesker på, med mindre målet er å fylle dem med hat. Guds rike må begynne fra innsiden.

Da Martin Luther King var i Norge og mottok Nobels Fredspris, sa han:

«Verdensfred gjennom ikke-voldelige midler er verken absurd eller uoppnåelig. Alle andre metoder har feilet … De av oss som tror på denne metoden kan være fornuftens, forståelsens og sunnhetens stemmer blant hatets, voldens og følelsenes mange stemmer. Vi kan virkelig skape en atmosfære av fred som et system av fred kan bygges på.»5

Guds rike eller vårt rike?
Spørsmålet om kristne kan eller bør forsvare seg er avhengig av andre spørsmål. Hva er det overordnede målet med livene våre?

Jesus sa at vi skulle søke Guds rike først. Han lærte oss å be: «Komme ditt rike, skje din vilje på jorden.» Hvis målet med livene våre er å bringe Guds rike dit vi er, være lys i mørke og salt som stopper forråtnelse, så kan det aldri skje med ondskapens voldsmetoder. Jesu ord er enkle nok: Sett dere ikke imot dem som gjør ondt mot dere. Elsk deres fiender.

Samtidig sier Paulus at det er bra at myndighetene i et land bærer sverd i det godes tjeneste, og at de faktisk er Guds tjenere med rett til å straffe ondskap, (Romerne 13:4). Det er rom for ordensvern også i Det nye testamente. Det er rom for å stille folk til ansvar og fremme rettferdighet. Paulus utnyttet selv det romerske rettsvesenet ved et par anledninger. Å sette Guds rike først vil også innebære å stille opp for de svake og vergeløse.

Men den kristne drives ideelt sett, verken av hevnlyst, sinne eller begjær, men av en visjon om forsoning og av å se mennesker og samfunn forvandlet av en guddommelig, overnaturlig kjærlighet – kanskje fordi de først så den i deg!

Harald Giesebrecht


1 Michael Moore, Dumme hvite menn, (Aschehoug & Co.), Oslo, 2003, side 192-194.
2 Se http://memory.loc.gov/ammem/today/mar07.html og http://www.cr.nps.gov/nr/travel/civilrights/mainmap1.htm
3 Clayborne Carson, ed. The Autobiography of Martin Luther King, Jr., Warner Books, New York, 1998, kapittel 26. Se: http://www.stanford.edu/group/King/publications/autobiography/chp_26.htm
4 'Gandhi on Christianity' edited by Robert Ellsberg and published by Orbis Books, Maryknoll, New York , 1991. sitert av Fr. Benny Aguiar i Gandhi on Christ: the Examiner, the official organ of the 'Mumbai' diocese of the New Church, 26th. September 1992, her: http://www.geocities.com/orthopapism/gandhi.html
5 Clayborne Carseon, ed., kapittel 26.

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

I krigen taper alle, uansett hvem som vinner. Likevel er det så mange historier om en stridende Gud i Det gamle testamente. Hvorfor? Hva sier evangeliet om krig og fred i vår tid? Hvis du dreper naboen, er det et mord. Hvis en soldat dreper annen soldat, er det patriotisme. Du blir straffet for det første, men lønnet for det andre drapet....
Les mer
Det går ikke en dag uten at historier om krig fyller nyhetsbildet. Ser vi tilbake i historien ser vi at krig avslutter og innleder tidsperioder. Ser vi framover vitner både menneskelig erfaring og Bibelens profetier om at det kan ventes mer krig. I Norge har vi et forsvar som er bygget på verneplikt. Selv om det er mange som ikke innkalles,...
Les mer
Kan man elske en terrorist? «Dere har hørt det er sagt: 'Du skal elske din neste og hate din fiende.' Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere» (Matteus 5:43-44). Jesu myndige stemme lød over åssiden, og de mange tilhørerne...
Les mer
Powered by Cornerstone