Valdenserne
Navnet Valdensere ble gitt til en bevegelse som ble stiftet i 1170-årene av en kjøpmann fra Lyon som het Valdés. De kalte seg selv Kristi fattige eller De fattige fra Lyon. De henviste til Bergprekenen og ville føre kirken tilbake til apostolisk renhet. De forkastet læren om skjærsild og avlat, edsavleggelse og krigstjeneste. De holdt også fast ved helligholdelsen av lørdagen som sabbat.
Kledd som kjøpmenn dro lekmenn ut og prekte og fikk en del av Det nye testamente oversatt til folkespråket. De ble lyst i bann på et kirkemøte i Verona i 1184, men bredte seg likevel over Frankrike, Italia, Sveits og Sør-Tyskland. Overalt ble de utsatt for grusomme forfølgelser av den katolske kirken. På 1500-tallet knyttet de forbindelser med reformasjonskirkene i Sveits og Frankrike. På en synode i 1532 vedtok de en bekjennelse og kirkeordning og er fra da av å regne for en av de reformerte kirker. Etter forfølgelsene på 1600- og 1700-tallet oppnådde de religionsfrihet på 1800-tallet.
I våre dager har Valdenserne menigheter særlig i Nord-Italia, hvor de i 1848 fikk like rettigheter med katolikkene. Byen Torre Pelice i Nord-Italia er en kjent valdensisk by med mange minnesmerker fra den tiden de ble forfulgt av den katolske kirken.
Veslemøy Hogganvik