Dåpen er et symbol på at man legger det gamle syndelivet fra seg for å leve et nytt liv med Gud. Jesus syndet aldri. Likevel lot han seg døpe!

400 år med taushet er over. Malakis avskjedsord om en fremtidig profet av Elias’ størrelse har plutselig fanget ny interesse. Døperen Johannes har fått en helt spesiell oppgave av Gud. Kallet fra Jesaja 40 om å berede veien blir hans misjon: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» (Matteus 3:2). Folket samlet seg og lot seg døpe som et offentlig tegn på at de ønsket en ny kurs med sine liv. De ville være rede for Messias’ komme. Mange fariseere og saddukeere kom også, men ble avvist av Johannes fordi deres liv ikke sto i forhold til bekjennelsen. Så dukker Jesus opp for å døpes.

Johannes mer enn nøler, grunnteksten sier at han iherdig forsøker å få Jesus til å forandre mening: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!» Den som bereder veien er da sannelig mindre enn den som skal komme, og Jesus kan vel ikke ta del i en syndsbekjennende dåp? Likevel blir det slik. Johannes døper Frelseren der i Jordanelven. Men hvorfor?

Kallet fra Gud hadde også et løfte til Johannes om at han skulle få se himmelen åpnet over den som senere skulle døpe med Den Hellige Ånd (Johannes 1:33). Da Jesus kom opp av vannet opplevde Johannes oppfyllelsen. Hele guddommen var til stede; Fader, Sønn og Hellig Ånd, for å markere starten på Jesu offentlige gjerning. Samtidig ble dåpen også en bekreftelse på det budskapet Johannes hadde forkynt. Omvend dere for Guds rike er kommet nær!

Å fullføre all rettferdighet
Jesus overbeviste Johannes med disse ordene: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet» I Matteus evangeliet er ordet fullføre ladet med profetiske uttalelser fra Det gamle testamente, men vi finner ingen tekster der som sier at Messias skulle døpes! Riktignok gir stemmen fra himmelen allusjoner både til den messianske Salme 2:7 og til Jesaja 42:1, men hva fullfører Jesus ved dåpen?

Kunne det være en hentydning til Daniel 9, der Messias skulle stå frem ved den 70. ukes begynnelse? Lukas 3:23 informerer oss om at Jesus var omtrent 30 år gammel og ut fra Lukas grundige referanser passer dette perfekt inn i Daniels tidsprofeti. Innvielsen i presterollen krevde også både renselse (vann) og salvelse (olje), men det er uklart om man måtte være 30, 25 eller 20 år for å starte prestetjenesten.

Det som derimot er helt sikkert, er at Jesu dåp markerte en ny fase i hans liv. Inntil denne dagen hadde han forberedt seg i det stille, men med Johannes’ programtale innledet Jesus sitt offentlige virke. I liv og lære underviste han sine etterfølgere hvordan livet i Guds rike skulle leves. Han identifiserte seg med oss så mye at Paulus skrev: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud» (2 Korinterbrev 5:21).

Bibelen er tydelig på at Jesus ikke selv hadde noen synder å bekjenne (Johannes 8:46; Hebreerne 4:15; 1 Peter 2:22; 1 Johannes 3:5), men han identifiserte seg så med den falne menneskehet at han gikk hvert skritt av den veien en synder må gå. Slik ble hans dåp også et eksempel til etterfølgelse for oss. Vi trenger også å følge Guds vilje med våre liv!

Korsets vei
Matteus’ bruk av ordet rettferdighet, skiller seg noe fra Paulus’ bruk senere i Det nye testamente (å stå i et rett forhold til Gud). I Matteus er det tydelig at vekten ligger på å gjøre Guds vilje, ta del i hans frelseshistorie, leve etisk og moralsk riktig. Jesu dåp er derfor også et kall til å komme helt under Guds plan. Her kommer spesielt Jesaja til vår hjelp. Hans 53. kapittel detalj beskriver den tunge veien vår Frelser hadde foran seg. Dåpen var ikke bare starten på den offentlige forkynnelsen, den var også utgangspunktet for kallets vei til korset.

Paulus beskriver tydeligst hvordan det kristne livet må leses sammen med Kristi verk. I Romerne 6:4-5 bruker han dåpen som et symbol på døden; det gamle livet er dødt og legges i graven (dåpsvannet), men lik Jesu oppstandelse fra de døde, er det også et nytt liv opp av vannet! Selv om kanskje ikke Johannes skjønte rekkevidden umiddelbart, er det tydelig at Jesus så sammenhengen mellom sin dåp og korset. Rett før den siste påsken, da Sebedeus-sønnene innyndet seg for å få høye stillinger i det kommende riket, uttalte Jesus: «Dere vet ikke hva dere ber om! Kan dere drikke den kalk jeg drikker eller døpes med den dåp jeg blir døpt med?» (Markus 10:38). «Men en dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg gruer til den er fullført!» (Lukas 12:50).

Vanndåpen var en forsmak på den lidelsesdåpen han måtte gjennom i Getsemane og på korset. For å «fullføre all rettferdighet» var det ikke nok å bli våt av Jordans strømmer, klimakset i kampen var i de siste timene der «svetten ble som bloddråper som falt ned på jorden» (Lukas 22:44). Først da kunne han si: «Det er fullbrakt!» Oppstandelsesmorgen er dåpens håp, hverdagens styrke finner vi kun i ham som ydmyket seg til korsets død.

Skulle vi ikke vende om nå som himlenes rike er så nær?

Christoffer Dahlseide