Eller er det da den begynner? Nei, syndens lønn er døden, ikke evig pine. Gud vil ikke forevige, eller forverre djevelens gjerninger. Han vil gjøre slutt på dem.

La meg si det med én gang: Jeg snakker sjelden om helvete! Vet du hvorfor? Jo, når de fleste av oss hører ordet, så assosierer vi det med noe helt annet enn det vi burde. Og jeg liker ikke misforståelser. Men hva skal man gjøre når bibelske ord kaller fram u bibelske tanker? Jeg vil utfordre deg til å lese videre og se om ikke Guds kjærlighet kan vise seg også i et så lite tiltalende emne som fortapelsen. Når Jesus talte til folket, ble noen fornærmet, mens andre fikk nytt håp i sitt gudsforhold. For disse menneskene var hans ord som manna fra himmelen. Slik vil kanskje også disse ordene være. Det er alltid hyggeligere å lese om himmelen enn om helvete. Det er mer oppbyggelig å lese om den nyskapte jorden de frelste skal få, enn om den fortapelsen som er alternativet, ifølge Bibelen. Men vi kan ikke lukke øyne og ører hvis vi ikke liker det Skriften sier. Gud pleier å ha en plan med det han gjør. Det har han helt sikkert når det gjelder helvete også. En plan som står i stil med hans karakter: ”Gud er kjærlighet” (1 Joh 4,8).

Ilden som ikke slokner
Vi lever i et land og i en kultur som veldig forskjellig fra de miljøer Bibelens forfattere var kjent med. De levde et par tusen år tidligere, mange tusen kroner fattigere, og tenkte tusen tanker som er fremmede for oss i dag. Deres jødiske tankemønster var på mange måter veldig forskjellig fra våre greskinfluerte forestillinger. Når vi leser Bibelen i dag, må vi derfor gjøre vårt ytterste for å prøve å forstå hvordan de tenkte — og ikke hvordan vi tenker. Dette gjelder særlig når vi tar for oss et tema som fortapelsen. For noen mennesker i dag er ”sannheten” om helvetes endeløse pine noe av det mest sentrale i kristendommen. I jødisk tankegang er disse evige pinsler heller sjelden vare. Ikke fordi uttrykkene ikke ble brukt, men fordi jødene la andre ting i ordene. La meg gi noen eksempler.

Før Jerusalems ødeleggelse i 586 f.Kr. advarte Jeremia folket på grunn av deres frafall fra Gud. Og Gud hadde fortalt profeten hvordan det ville gå med Jerusalem dersom folket ikke omvendte seg: ”Da vil jeg tenne ild på portene, og den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slokne” (Jer 17,27). Når Jesus snakker om helvete, skildrer han et sted hvor ”ilden ikke slokner” (Mark 9,43-44). Én ting er sikkert: Den ilden som brente opp Jerusalem, var ikke så ”evig” som man gjerne vil ha det til når det gjelder helvete. Men tragedien var ikke mindre av den grunn. Ødeleggelsen var jo total.

En dag er det for sent
Husker du Sodoma og Godmora, de to ugudelige byene som ble utslettet på grunn av sin umoral? Ild falt ned fra himmelen og brente opp byene (1 Mos 19,24-25). I Det nye testamentet blir også denne episoden benyttet som et eksempel på fortapelsen. ”Et annet eksempel er Sodoma og Godmora og deres nabobyer, hvor folk levde i hor    likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild” (Jod 7). Sodoma og Godmora brenner selvsagt ikke lenger. Ilden er ikke evig i tid, men konsekvensene av ilden er naturligvis irreversible. Og dette er poenget som Jesus og andre vil ha fram når det gjelder forståelsen av helvete: Velg Gud nå, ikke fordi han ellers kommer til å steke deg i all evighet, men fordi det kommer en dag da din avgjørelse for det gode eller det onde ikke lar seg tilbakekalle.

Som i beretningen om Sodoma og Godmora står det også om de ugudelige til slutt: ”Ild falt ned fra himmelen og fortærte dem” (Åp 20,9). Vi leser om ”sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død” (Åp 21,8). Bibelen forteller oss at om vi dør, så kan Jesus vekke oss til live igjen. Og det vil han gjøre når han kommer tilbake (1 Tess 4,13-18). Men den annen død er det ingen oppstandelse fra, den er irreversibel.

Gud er ingen torturist
Vi kunne lese mange bibeltekster for å underbygge dette synspunkt, men i alle fall må vi innrømme: Selv om ilden ikke er så evigvarende som ordene i utgangspunktet gir inntrykk av, så er ikke dette hyggelig lesning. Tror du Gud synes det er hyggelig å tale om fortapelsen? Nei! ”Jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve” (Esek 18,32). Gud elsket jo verden så høyt at han sendte sin egen Sønn ”for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Joh 3,16). Gud er vår skaper. Han er vår Far. Og han er en god Far. Han ønsker ikke sine barn noe ondt. Men som mange andre foreldre, har også Gud måttet se på at mange av hans barn har ført seg selv ut i fortapelsen.

Jesus døde for å gjøre opp for din og min synd. ”Syndens lønn er døden,” sier Paulus (Rom 6,23). Og Jesus betalte syndens lønn. Syndens lønn er ikke pinsler i evigvarende flammer. Hvis det var tilfelle, har ikke Jesus sonet for vår synd. Hva sier den tradisjonelle helveteslæren om Gud? Vi gremmes over de pinsler som er påført uskyldige (og sikkert noen skyldige) mennesker opp gjennom tiden, av myndigheter som har hatt helt andre idealer når det gjelder menneskerettigheter enn vi har. Tusener av mennesker er blitt torturert i dager, måneder og år, før de til sist ble reddet inn i døden. Skulle kjærlighetens Gud avsi dommen ”evig pine” over mennesker som har levd skarve 70 år i synd? Skulle Gud være mer brutal og umenneskelig enn det verste som er framvist her på jorden? Er det mulig å se ham som største torturist i historien, og på en måte hvor ingen noensinne slipper bort fra pinen?

Langt ifra! Det faktum at fortapelsen likevel eksisterer, forteller oss noe om syndens egentlige karakter. Synden er livets fiende. Vår tilværelse på jorden i dag er en blanding av godt og ondt. Men det er en kunstig blanding, mens Gud venter på at vi skal velge side. Når Gud til slutt vil skape ”nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor” (2 Pet 3,13), vil de som har valgt godheten være der. Og Gud har ikke tenkt å holde synd og lidelse kunstig ved like, og slett ikke forverre den. ”Det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg” (1 Joh 3,8), ikke for å udødelig gjøre dem.

Johannes forteller oss om Guds planer for fremtiden: ”Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke skrik eller smerte. For det som før var, er borte” (Åp 21,4).

Bjørn Eivind Holm, Tidens Tale, 4/97