Ressurser/Syvendedags Adventist identitet del 2

Syvendedags Adventist identitet del 2

Av George R. Knight

 

Å snekre seg en identitet: Hvem er Syvendedags Adventistene?

Adventist-biten
Adventist-biten av menighetens navn har sin opprinnelse i en bevegelse startet av William Miller på 1830-tallet. Miller, en lekmann i Baptistsamfunnet, sjokkerte sin samtid med å proklamere vidt og bredt at ifølge Bibelens profetier ville Jesus komme tilbake rundt 1843. 

Og hvordan kom han fram til denne oppsiktsvekkende konklusjonen? Hoved beviset hans kom fra profeten Daniels bok. I Danial 8:14, leste Miller, “Han sa til meg: ‘Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen få sin rett’.” Dette var en populær profeti blant teologer i Europa og Nord Amerika på slutten av 1700-tallet og begynnelsen på 1800-tallet. Mye av denne interessen ble vekket av den franske revolusjon på 1790-tallet. 

Det var generell enighet mellom teologer på tvers av kirkesamfunn at de 2300 dagene i Daniel 8:14 ville bli oppfylt en gang mellom 1843 og 1847. Problemet var ikke tiden for oppfyllelsen, men selve begivenheten som skulle skje. Og ett av hovedspørsmålene dreide seg om betydningen av “renselsen” av helligdommen. Det manglet ikke på forslag. Noen bibeltolkere mente det signaliserte at jødene skulle vende tilbake til Palestina, mens andre hevdet at det representerte Islams fall og andre igjen knyttet det til Harmageddon. 

Miller så annerledes på det. Tidlig på 1820-tallet hadde han konkludert med at helligdommen var et symbol på jorden og menigheten, og at renselsen skulle skje med ild. Så da han spurte om jorden ble renset med ild fant han svaret i 2 Peter 3:10, “Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.” På grunnlag av dette og andre slike bibeltekster konkluderte Miller med at renselsen av helligdommen var det samme som Jesu annet komme. Derfor lærte han også at Jesus ville komme tilbake “rundt år 1843”. For å være mer presis tidfestet han det til perioden mellom 21. Mars 1843 og 21. Mars 1844.

Skuffelse og større bibelinnsikt
Men datoene kom og gikk. Millers etterfølgere fant raskt en regnefeil og endret datoen for Jesu annet komme til 22. Oktober 1844. Men Jesus kom heller ikke igjen den dagen, og Millerittene opplevde det som er blitt kjent som den store skuffelsen. 

Og selv om milleritittisk adventisme gikk i oppløsning på dette tidspunktet overlevde likevel selve adventismen. Mens millerismen som bevegelse ble knust den 22. oktober 1844, fortsatte likevel mange å studere Bibelen for å finne hvordan de hadde tatt så feil. Det de oppdaget sjokkerte dem. De fant spesielt mye nyttig informasjon i brevet til Hebreerne. I kapittel 8 oppdaget de at den sanne helligdommen er i himmelen under evangeliets dispensasjon, og i kapittel 5 lærte de at Jesus gjorde tjeneste der som øversteprest. De oppdaget dessuten i Hebreerne 9 og 10 at renselsen av den himmelske helligdommen skulle skje med Jesu blod som var gitt en gang for hele menneskeheten på Golgatas kors. (Hebreerne 9:12, 23, 24, 26; 10:10, 14).

På denne måten oppdaget adventistene etter skuffelsen at Jesu øverste prestelige tjeneste i den himmelske helligdommen fram til hans andre komme (Hebreerne 9:28) var et sentralt tema og viktig lærepunkt i Det nye testamente. Det var faktisk det ene lærepunktet som informerer menigheten om hva Jesus gjør i tiden mellom hans himmelfart i Apostlenes gjerninger 1 og hans gjenkomst ved verdens ende. Følgelig kan alle kristne være glade for at de har en øversteprest i himmelen som “Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem” (Hebreerne 7:25).

Videre studium gjorde det klart for de skuffede adventistene at det som hadde skjedd i 1840-årene var at Jesus hadde begynt den siste fasen, eller renselsesfasen, av sitt arbeid som himmelens øversteprest – et oppdrag som vil bli avsluttet før han kommer igjen for å ”lønne enhver etter” fruktene av sitt jordiske liv (Matteus 16:27; se også Matthew 25:31-46).

Kristi gjenkomst er menighetens salige håp, og evangeliets høydepunkt. Frelserens komme blir bokstavelig, personlig, synlig og verdensomspennende. Når han kommer igjen, vil de rettferdige døde oppstå og sammen med de rettferdige levende bli herliggjort og tatt til himmelen, men de urettferdige vil dø. Den nesten fullstendige oppfyllelse av profetiene om de siste tider viser at Kristi komme er nær. Det nøyaktige tidspunktet for denne begivenheten er ikke blitt åpenbart, og derfor formanes vi til å være rede til enhver tid. 

Bibeltekster om Jesu gjenkomst:
Titus 2:13
Hebreerne 9:28
Johannes evangelium 14:1-3
Apostlenes gjerninger 1:9-11
Matteus evangelium 24:14
Åpenbaringen 1:7
Matteus evangelium 26:43-44
1 Tessalonikerbrev 4:13-18
1 Korinterbrev 15:51-54
2 Tessalonikerbrev 1:7-10; 2:8
Åpenbaringen 14:14-20; 19:11-21
Matteus evangelium 24
Markus evangelium 13
Lukas evangelium 21
2 Timoteus 3:1-5
1 Tessalonikerbrev 5:1-6

Gjennom alle tider har Jesu gjenkomst vært hans sanne etterkommeres håp. Frelserens avskjedsløfte på Oljeberget om at han ville komme igjen, gjorde fremtiden lysere for disiplene og fylte dem med glede og håp som ingen sorg kunne slukke og ingen motgang svekke. Under lidelse og forfølgelse var tanken på “at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten” det “salige håp” for dem. De kristne i Tessalonika sørget når de måtte begrave sine kjære som hadde håpet å oppleve Herrens komme. Men Paulus, læreren deres, minnet dem om oppstandelsen ved Jesu gjenkomst. Da skulle de døde i Kristus oppstå, og sammen med de levende rykkes opp for å møte Herren. “Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!” (1 Tessalonikerbrev 4:16-18), Mot historiens klimaks, s. 238.

George R. Knight

En Norsk Bibelinstitutt ressurs

Tema

Bibel og trosspørsmål

Relaterte ressurser

Livets og tilbedelsens fokus Den himmelske tilbedelsen vi finner beskrevet i Åp 4-5 karakteriseres av skapte veseners beundring av Gud og hans storhet, samt over Lammet som er verdig til å motta den fullkomne, sjufoldige doxologien.1 Tilbedelsen preges av spontanitet og takknemlighet over Guds verk: ”Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få...
Les mer
Syvendedags adventistene har Bibelen som sin eneste trosbekjennelse, og mener at skriften inneholder en del fundamentale læresetninger. Disse læresetningene, slik de er gjengitt i det følgende, uttrykker Syvendedags Adventistkirkens forståelse av Bibelen. Endringer av de følgende punktene kan bare skje ved en generalforsamling i kirkens verdensorganisasjon...
Les mer
Å snekre seg en identitet: Sabbaten Den syvende dag Denne gangen var det en skipskaptein, Joseph Bates, som førte an. I Åpenbaringen 11:19 leste Bates at i endetiden skulle Guds tempel i himmelen åpnes slik at paktens ark skulle komme til syne. Det fanget hans oppmerksomhet fordi han visste hva som var i arken. Bibelen er forteller helt tydelig...
Les mer
Powered by Cornerstone